Sjakk med mennesker..

Menneskedyret med sine mest groteske instinkter synes å forbli inntakt. Helt fra den gangen man levde i huler og klubbet ned naboen og stjal kona hans og spiste opp barna, har de krigerske råe gener overlevd. I krig gjelder hovedsaken å vinne, og da med mennesker av kjøtt og blod som sjakkbrikkene.

Jeg leser endel krigshistorie, og ofte oppsumeres slag. F.eks «Vi vant en lettkjøpt seier, våre tap løp seg kun til 3143 menige og 17 befal. Fiendens tap løp opp i 8874 totalt, hvorav hele 138 var befal (og så kommer det en videre sak i sårede, fanger, tap/vinn på materiell). Deretter blir ordlyden som om man vant heder og ære i en olympiade og skal jublende hylles i dyktighet.

Det lettkjøpte slaget kostet 12034 mennesker livet. 12034. Pluss alle de som ble lemlestet, invalide og livsforingende skadet. Nå var eksemplet et lite i antall døde i forhold til i større slag. Når man så har lest en meters stabel av lektyren, interessante strategier osv. Et slags sjakkspill hvor Kongen og Dronningen er krigsledelsen, og tårn osv befalet og bøndene de menige soldater som kan ofres for å sikre seieren til de ovenfor.

Noe forenklet sagt. På samme tid blir først tallene tørre fakta. Man drukner jo i slike «regnskaper». Men bare i det lille slaget, 12034 mennesker, individer, personligheter som elsket, noen elsket, noens barn, noens mann, noens pappa. Alle redusert til en samlet mengde døde, upersonlig tall. Debit og kredit på regnskapets dag. Så begynner jeg å tenke, lese litt annerledes. Da blir det rått, og rått er det, ubarmhjertig, usigelige mengder med sørgende. De er jo ikke nevnt, for de lever jo enda.

Ingen har sagt at krig er annet enn rått, brutalt og jævlig. Men, hvorfor disse genene enda finnest i det moderne mennesket, og enda tilsynelatende like sterke, undrer meg. Det er en stund siden treklubben og hulene. Mennesket har alltid drept, kriget, oftest pga noen eller ens ære. Det har som regel alltid vært en konge/dronning på toppen der i alle kriger, og de under kan ofres uten tanke på annet om de er nok i antall til å vinne æren til den på toppen.

I store trekk har alle kriger hatt omtrent samme årsak og tanke med bruk av sjakkbrikkene. Kun et redskap til bruk for den eller de få på toppen. Etterpå hedres vinneren, den på toppen. De andre er jo kun underordnete brikker som brukes i mengder uten individtanke, kun en samlet status over antallet brikker man ofret, som her 12034. «Bare». Og en lettkjøpt seier..

I grunnen er den eneste store forandringen når det kriges i dag at teknikken gjør mer av arbeidet, men årsakene er som regel like primitive, altså årsakene til at det kriges. Og mennesker dør, men nesten aldri de på toppen, de som spiller ut sine sjakktrekk og venter på heder og ære. Og det sies at vi utvikler oss over tid genetisk?

Én kommentar to “Sjakk med mennesker..”

  1. Trultus Says:

    Amen… Amen…


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: