Havets dragning..

«Sjå kavet udi havet, sjå gut – sjå og lær deg um livet. Gå te havet og lytta gut, bruk augå og la tankane dine flyta uhemma med.» Sa en skald som heter Tor en gang, navnet skjemmer ingen og står her som flytende tanker som vandrer i universet – noen ganger i deling, men mest alene.

Å leve er å tenke, føle. De sterkeste elementer i livet, tragisk nok er deling av disse livets viktigste deler ingen selvfølge for mange mennesker.

Liksom: «Eg sveve øve deg, eg vinkar te deg, eg smilar te deg – men du ser meg ikkje». Å føle er ikke en synbar gullkube eller et neonskilt. Mange ord kan jeg slå av de to livsviktige elementer mennesker ofte går alene med, noen gjennom hele livet. For mange blir det en forbannelse som ingen ser.

Møkkavær, frysen og en mage som gir beskjed om noe. Noe må dra det ut, om ikke annet for en liten fristund. Havet. Ut til havet. Her er så mye hav. Storhavet rett inn mot flate vidder, eller «byashavet», fjordene. For meg er havet det rå uten skjerm, uten dekning. Havet som kanskje har vandret tvers over helt fra Amerika ved hjelp diverse lavtrykk. Det står respekt av et såpass bereist vandringshav. Havet er selve urbohemen på jorda.

Varm kaffe og noe passe niste pluss mann inn i bil. Det rører seg ikke mye på urverket før en er fremme her. En fordel med Jæren er at alt er rett rundt hjørnet. Parkerer diverse steder og kikker på hav og himmel, setevarme er ypperlig sittested for det i dag. Kikker man på havet, bruker litt tid, da kommer man inn i rytmen av bølgene. En annen dimensjon enn de raske blikk på frådende elementer. Med ett oppdager man havets rytme, havet sjel.

Fredfull ro senker seg. Rolig musikk i bakgrunnen gjør og sin effekt, bidrar til foreningen av elementene tanke, følelse og hav. Plutselig får man en harmoni samstemt av de tre elementer. Tankene blir dypere og følelsene forsterkes. Himmelen skifter hvert minutt føler en når vinden styrer med sin rå kraft, himmelblå øyeblikk – i neste grå ville skyer i dramatiske utgaver. Solglimt og regn avløser hverandre på måter man kun opplever ute ved råhavet og Jærens flate som ingen motstand gir.

Tankene går rundt i forskjellige kurser, retninger. Men rolig som havet selv i storm, men man må ta seg tid til å se det rolige i kavet og villskapen. Det er et system i det tilsynelatende rotet. Hvis man tar seg tid vil en flyte med til slutt. Havet er livet på sin måte, bare i kortere tidshorisont. Lange rolige oljeglatte flater, avbrutt av topper, noen ganger små, andre ser uoverstigelige ut – og man lurer på om det er mer vann igjen bak den bølgetoppen.

På vei rundt i bilen, drar inn hver minste del. En stakkars overvintrende vipe som hutrer seg bak et grimt traktoregg, forstår ikke hvorfor de må være hvite? Må være en enkel sak å bruke grønn plastikk heller. Mulig det er bestemt slik at alle skal se eggene, en slags reklameeffekt fra fabrikanten. Eller bøndene måler hverandre i antall lagte traktoregg. Stygge fremmedelementer er de uten tvil. Bryter harmonien i Jærflaten hvor øye når uante synslengder.

Vannet deler seg av bildekk i kløyving av dammer, bak gir råket en effekt som en speedbåt man også lekte seg med da man var barn, himmelhøye vannbrus. Får lyst å bølle, få ut noe galskap, burne vann. Men, i dag eier jeg ikke veien alene..

2013.jpg

2021.jpg

2026.jpg

2 kommentar to “Havets dragning..”

  1. happyen Says:

    Nydelige bilder du har der,,,,,,
    Sove godt ,,,
    Klem.

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk happyen, og sov godt du Takk happyen, og sov godt du og.

    Klem tilbake..


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: