En søndags morgen..

En søndags morgen hvor vinden fremdeles hersker, man skulle tro den er etablert som en standard. En kald søndag hvor til og med kirkeklokkene drukner i vindkast og kulde. Bjelleklangen har frosset fast. Eller kirketjeneren har forsovet seg, noe jeg neppe har behov for å vite. En hedning løper ikke etter bjelleklang eller purrer kirketjenere.

En søndags morgen en vinterdag i januar, en kald søndags morgen hvor jeg fryser selv om ovnen rødmer av varmen. En morgen da fuglene enda sitter oppblåste i le og hakker nebb. Jeg lengter til sol og vår, sommer. Varme. Er lei av kulde samme hvor jeg snur meg snart. Jeg har lyst å le igjen, smilet er frosset fast, det innevendige smilet. Fasadesmilet ligger som vanlig tilgjengelig når det behøvs. Man vil jo ikke skape inntrykk av noe, eller bekymre noen.

En søndags morgen hvor dyna ømt tas rundt for å beskytte og gi varmen man ikke finner. Dyna svikter aldri. Et maleri jeg holder på når inspirasjonen er der, kikkes på, vil ta i det for å kjenne om det og har frosset fast. Illusjoners verden kalles slike tanker å tilhøre. Jeg må flire litt av meg selv og lar det står uberørt og snur blikket tilbake inn i ordverden.

En søndags morgen man ble en dag eldre uten å vite det, dersom man ikke kom på det. En som er ekstremt opptatt av tall hadde beregnet sin antatte levetid i dager og minutter – sekunder. Han syntes det var viktig og morsomt. Den gleden delte ikke jeg. Mennesker har så forskjellige saker som kan glede. Men å gjøre sitt eneste livet om til tekniske kalde data får andre ta seg av, jeg ønsker ikke å vite.

En søndags morgen jeg burde holdt senga og latt meg bli under i den trygge verden. Men jeg lar meg selv ikke gjemmes og spratt ut i det kalde element med pailabbene. Og i det fjerne klangen kom, kirketjenerens vekkerklokke var ikke tom for strøm i sine Biltemabatterier. Jo, jeg vet han handler på Biltema, en dag han syklet forbi var nisten pakket inn i en Biltemapose. Selv Herrens tjenere må forholde seg til vår jordiske verden.

En søndags morgen hvor puslespill legges. Et puslespill som ikke ønskes lagt, men som man ikke slipper unna med, tankers puslespill kan ikke bare kastes inn i ovnen eller gis til en forbipasserende. Tankers puslespill leveres uten fasit man kan sniktitte på. Man er gitt å pusle med egne inntrykksbiter og biter man får av andre mennesker. Et pokkers puslespill. Et jeg helst ikke ville legge, og et jeg ikke ante jeg ville få noen gang.

En søndagsmorgen, kald og frysen. Man lever og må leve selv på kalde dager. Selv når smilelimet ikke helt vil tørke i kulden, så man må hjelpe til for å holde det på plass. Men og en søndags morgen man reflekterer, og kanskje tvinger seg til å drømme litt om varme gode dager som var – å være mennske er alle ytterpunker man ikke alltid kjenner omfanget av..

3 kommentar to “En søndags morgen..”

  1. trultemor- Says:

    på bølgelengde i «det indre landskap»…….bare det at jeg vet ikke om det ytre smilet virker heller.

    En tur ut i friskt vær pleier å gjøre underverk, når var det ikke tur i vanlig forstand…men presenninger og div måtte reddes fra stormens tyveri og ødeleggelsestokt.
    Tusenvis av glassbiter fra drivhuset måtte plukkes opp. (bare noen få vinduer igjen nå, ryker nok de også)
    Og så kom regnet også. Været matcher….meg på en måte.
    Stormen har stjålet mye av nattesøvnen de siste to nettene også, det gjør ikke dagen bedre.

    Jeg ønsker å være helt ifred…
    Jeg ønsker ikke solskinn
    …idag.

    Klem

  2. Edb.Regadog Says:

    sukk Nå åpnet du for mine varme sommerminner og ikke minst sommer lengten.
    Når man blir vekket at fuglene før man egentlig normalt burde stå opp.
    Og lengselen etter tørre veier som slynger seg i et land med daler og fjell.
    Elvebekken som sildrer nedover fjellet, og vogna som vi enda ikke har prøvd på sommerstid.
    Den står rett her nede under vinduet helt stivfrossen og lengter etter gode veier og smilende fjes.
    Men den kommer nok, sommeren, med all sin skrud.
    Og det er bare å riste bort tanken før den får skikkelig tak. Titte ut av vinduet hvor snøen har skjult alle bilspor som ble laget i går.
    Sommeren, ja.
    Sukk….

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Mmm Trultemor, men en Mmm Trultemor, men en prøver å jekke frem et tvangsmil når det er sånne dager. Hvorfor? Kanskje for at en ikke vil at andre skal bekymre seg, eller spørre om noe man ikke har lyst til å forklare.

    Morsomt at du skulle nevne det med tur, jeg har vært på en som du ser av neste innlegg. Noen ganger bryter man av tankene med en tur og nye dominerende inntrykk, eller de forsterkes.

    Du får bytte ut i karbonatplater, eller hva de heter. Mulig det hjelper og å fuge de fast? Vinden kan nemlig og suge vinduene ut, lage vakum som de knekker for til slutt, ikke alltid det er mottrykk som mange tror. Som f.eks flate tak som suges opp av vakummet i en storm.

    Har blitt etpar urolige netter her og av stormene, særlig den ene som blåste opp vinduet, jeg hadde glemt å dra til hasplene og det ville avgårde en tur på egenhånd.

    Ha en fin kveld, og klem tilbake..

    Du sier noe der E, en god egenskap å kunne trekke tankene avsted til andre og bedre varme dager når utsiden av veggene er noe man må pakke og isolerer seg for dersom en skal besøke utsiden. Men det er trøst i gode tanker og minner.

    Beskrivelsen din gir lengsler her, kan se bildet for meg – et kjent og kjært bilde av noe som var, og som kommer igjen. Noe å se frem til.

    Snø hos deg? Her er det 5 grader akkurat nå og regnbyger, dog har vinden endelig pustet ut.

    Ha en fin kveld videre..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: