Fremad!

En lang dag renner ut. Storm i natt som vekket mann i seng. Vinduet var glemt og ønsket nå å forlate kåken. Tidlig opp, altfor tidlig. Få på kaffi og våkne nok til å lese kompliserte dokumenter, noe som burde være lett da jeg selv hadde formulert innholdet. En dusj og noe mat, finne varmedress og nisselue. Herr Prosjektleder var nå klar til avgang.

Å befare naturlementer i storm er pokker ikke lett, selv for en på papiret villmann. At de to medfølgende kontordyr slet i sine lakksko og tilhørende dresser, er en annen sak, og ikke min. Å vandre langs ei Jærelv i storm midtvinters er en opplevelse, men de to medfølgende puddingers stadige beklaginger ble en smule irritasjon. Som jeg sa, når de melder vær så kler vi oss for vær når vi skal ut. Noen blir aldri noe annet enn innedyr.

Vel, 3 km, må da klare det i rimelig flatt terreng? Dvs 3 frem og 3 tilbake, en liten rusletur bare. Og husk å spre ut vingene på returen, bakvinden gir speed. Men de to lame forstod ikke, ei heller hjalp det å spøke de fremover med godt mot i deres fuglebryst. Hadde det ikke vært for at de værsegod bare fikk ta hele befaringen, så jeg slapp en runde til, kunne de bare satt inni deres felles lille sølvfargete hundehus, en liten Fiatgreie som truet med å forflytte seg til den andre elvebredd i vindkastene.

Fremad! Nåja, ynkelig er ordet og følget skjulte seg bak ledermannen i le. Skjønt han travet visst for raskt og de måtte ha diverse pustepauser. Hva kan man forvente av Statens menn som knapt har gått utenfor sin blokkterrasse? Nettopp, særdeles lite. Men, men, vi ble da ferdige til slutt rett over lunsjtime. I et skrekkelig farget lokale i utmarka tok vi så lunsj og en oppsummering. Men først måtte de to tines opp.

På vei hjem, hva i pokker er det jeg har tatt på meg nå? Meningen var jo bare at jeg skulle være prosjektleder uten byrde, dvs bare overoppsyn av andres prosjektarbeide. Nå sitter jeg med hele greia alene for de 3 som er med i gruppa har null peiling, de skulle jo gjøre jobben og jeg kun overvåke og rettlede. Og jeg skulle bare være snill og hjelpe i en overhengende nød pga gammelt forhold? Kyss meg sa brødboksen, og gapte opp – og avdekket et inntørket grovbrød.

Men ok, jeg er en ringrev på dette jeg ikke egentlig ville ha overhodet. Så det vil flyte på erfaringen og egenkompetansen. De andre 3 får lime konvolutter og steke vafler og holde full kaffekanne når vi liksom skal ha neste gruppemøte. Og jeg enetale som selvsagt kun jeg tar replikker og innspill til.

Befaringen var om ikke annet i boks, da da kan jeg slappe av en stund. Men jeg må bli bedre på å si nei, det får være forsettet for 2009..

Og magen er no good. Mistenker innholdet på lunsjtallerkenen, noe ukjent pastagreier som lignet av farge på noe jeg ikke kom på.

2 kommentar to “Fremad!”

  1. frk-jettegryte Says:

    hmm Men du er jo flink.😉
    Så håper jeg du får i deg litt mat, og koser deg med naturkreftene.

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk jettegryta. Men det var Takk jettegryta. Men det var ikke meningen at jeg skulle gjøre deres jobb, hehe…

    Jo, når en bare kommer seg ut selv i uværet og med rette klærne så er det jo ok.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: