Dryss og strø..

Det er like spennende hvert år når busken skal ut. Snodig med det juletreet, har det først blitt husvarmt så er det gjenstridig når en vil ha det ut i friluft igjen. Når det tas inn er det mykt og medgjørlig, dufter godt og glinser. Er en fryd man gleder seg over og pynter med kuler, lys og annet ørerheng, til slutt danderes det hele med glitter og stas. På toppen en lysende stjerne.

Men når en er lei av saken og vil slippe det fritt, så er det plutselig omforvandlet til et megapiggsvin i en matt ubestemmelig grønnfarge. Etter å ha slost med det gjenstridige gjennom diverse dører og man er fremme ved uteverden, er det kledd naken og en lurer på hvor pelsen ble av. Eneste som er tilbake er skroget og en gjenglemt engel i gullfarge. Etterpå finner man rester av pelsen like til sommerferien starter.

Julen er koseligst å få inn, da duller man og pynter vart og syngende med nisser i alle fasonger og andre juledingser som hører til. Etterpå rauser man kjapt de tusen nisser med tilbehør ned i esker og bærer det hele opp på loftet hvor de får tilbringe et år i mørket og glemt. Og plutselig er man endelig tilbake til en ordinær grå fredag, jippi! Eller..?

Det nakne ja, noen ganger kler vi oss og nakne, vi mennesker. Nakne lenger inn enn huden. Da først er vi ekte nakne, når veggene avdekker mennesket – sjelen. Som smilene, det finnes to utgaver, det påkledde og det nakne, det ekte som kommer fra sjelen. Noen er dyktige å kle på seg smilene. Som meg noen ganger, men få ser forskjellene. Hvorfor? Jo, helst for at andre skal smile, og ikke bekymre seg.

En gang jeg var på et seminar, det ble lunsjtid, så satt vi der rundt et bord, 6 mannfolk. Jeg kjente 4 av de fra før, den ene som het Arild kjente jeg veldig godt. Etter litt fagsnakk kom det til finansene. De fleste hadde rikelig, eller nok. Men Arild, han var jo gått konkurs for etpar måneder siden. Så spør den ene hvordan det gikk, han var jo blakk nå? «Nei, jeg har aldri vært så rik som nå noen gang!» svarte Arild med et stort smil. De andre så på han med bekymring. Men de visste ikke det jeg visste, Arild mente lykke. Om de alle ville forstått er en annen sak..

Jeg har bestilt en ny ladning bøker. Etter at internett kom er det blitt meget enkelt, ihvertfall dersom man søker eldre og spesielle bøker fra antikvariater, man bare søker og leter, velger og bestiller, få dager etterpå kommer herlighetene hjem på døra. Det er noe med gamle bøker, de har historie, man får på en måte dobbelt opp, først selve boka, den har jo kanskje levd et hundreårs liv selv – deretter selve innholdet. Noen ganger står det med sirlig håndskrift hvem boka er gitt til og fra da den var ny. For hundre år siden, eller mer mange ganger. Og da kan en jo la tankene vandre bare der, hvem var disse menneskene som først holdt i boka, leste den?

Bøker ja, jeg skulle og skrevet bok, eller i flertall, har hatt liggende forespørsel lenge på en type, men det blir bare ikke, får liksom aldri tid, selv om jeg har tid nå. Det er travelt å ha tid. Desto mer tid jeg får, desto travlere, eller desto raskere går dagene. Hvor blir de av alle? Før en vet av det så sitter en i gyngestol og mimrer med røde sokker på – og bukseseler som olden og farfar hadde. Men neppe følger jeg den tradisjonen, i såfall må jeg bindes fast med bukseselene..

Jeg fikk gjennomgå her en dag, jøss så sinna hun var. Doktordamer er ikke å spøke med skal jeg si deg. Men jeg bare flirte og fortsatte å lytte på meg selv med slangen, det er like spennende hver gang. Høre livet inni der, litt nifst dog. Men da ble hun enda mer sinna, rød og. Ja ikke av slangen, men for at jeg ikke denne gangen heller kom tidlig nok. Selvsagt lovte jeg å komme tidligere neste gang, noe jeg alltid gjør. Etterpå lo hun igjen da jeg fortalte noe jeg ikke vil fortelle her, da ble hun og rød – men i en finere valør.

En gang jeg var i et fuktig guttelag, skjønt jeg var ikke den fuktigste, jeg drikker alltid slik at balansen er stabil, og sjeldent. Men endel av disse gutta har en noe bizz eller bisarr humor. Det var forresten på en fisketur hvor de selvsagt nok en gang hadde tapt ovenfor meg, men så sier den ene: «På en mosegrodd gravsteinen i Himmelfall står det følgende skrift at lese: «Her skulle den ærede hedningen Tor Vidle lagt, men han hadde dessverre ikke tid den dagen presten forordnet». Vel, jeg tok en grusom hevn dagen etterpå da den ene ble tatt med buksa ned og skjørtet på bondejenta oppe..

«Hvor er mitt eble?» brummet olden der han kikket på den vante plass hvor olda alltid plasserte 1 stk polert og prikkfritt eksemplar nøyaktig kl 11.30 hver dag. Olden var en mann som alltid lot alt skje på nøyaktig tid, og på nøyaktig foreskreven måte. På minuttet. Hver dag sjekket han alle urverk at de var samordnet som han kalte det. Men «eblet» var der ikke, og klokka på veggen viste da sannelig 11.33? Men den sjatterte underlagserviett var da vitterlig tilstede? «Hvem har taget mitt eble!» Ingen svarte, han var jo alene i stua. Men på en gråslitt vakker tram av håndhugget helle satt en liten lys pjokk og gumlet på et skinnende eple mens han kikket lengselfullt oppover liene. Navnet på den lille er vel unødvendig å nevne..

Dryss og strø i livet – også fra gjenstridige juletrær som ikke vil ut å fryse..

12 kommentar to “Dryss og strø..”

  1. leone Says:

    Håffer… …kjøper du itte like greit en slik plastikk-kvast…?

    Smoooth lesing var det likevel…

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Plastikk? Nei leone, det må Plastikk? Nei leone, det må være ekte, jeg klarer aldri å få et forhold til et plasttre. Og mye mer spennende å få et nytt tre hvert år. Dessuten, plast har ikke sjel..

    Tor

  3. LOA Says:

    Velsmurte snakkemuskler har du, derom er det ingen tvil. Lurer på hvorfor doktordamen rødmende smilte tilslutt?
    Ha en flott ukeslutt, du veltalende vidle gutt…

  4. trultemor- Says:

    joo med årene får faktisk plasttreet også sin sjel og historie;)
    Mitt er arvet etter mormora mi…og det gamle dynetrekket som dukker opp hver gang vi ser etter treet for å hente det ned fra loftet…joda, det bringer minner.
    Og det treet skuffer aldri. Alltid like fine og mange grener, fin symmetri, passe stort….og minne om mormor…og misunnelse fra papsen, hehe

  5. tante BØ Says:

    tante smiler tante smiler

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Tja LOA, den største delen Tja LOA, den største delen av døgnet er jeg nok mer rolig og tankefull tror jeg. Det andre sa jeg at jeg ikke ville si her, hehe
    Ha en fin helg du og.

    Arvet juletre Trultemor? (eh mor har et slikt, gud forby meg å arve det en gang i fremtiden, hehe) Jeg er litt gammeldags på ganske mange områder, selv om jeg kan være hypermoderne på andre. Juletreet for meg må bare være ekte, jeg må ha med ritualet med å få det i hus, få bannet passe lenge slik at det endelig står uten å tippe, finmekke litt på greiene, ha vann i beholderen (som alltid katten drikker opp), kjenne lukta og få kvae på fingrene osv. Jeg synes det holder for min del at pynten er fra i fjor, hehe

    Koselig tante BØ, smil avler smil, og varme..

    Tor

  7. Tante Label Says:

    Takk Tor! Du fikk smilet på plass igjen..:-)

    Klem

    Tante Label

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk, og det var koselig å Takk, og det var koselig å høre tante label… Og, jeg takker tilbake til dere alle som gir meg og smilet tilbake, ikke alltid det er her heller..

    Tor

  9. mirapisani Says:

    Doktordamer skal en ikke spøke med. Var selv innom den type dame på Onsdag. Jeg tror hun ble redd da hun så meg.
    Spørsmålet om hvordan jeg hadde det tror jeg ikke at jeg klarte å svare tydelig på.
    Men jeg hørte det meste av det som rant ut av henne om spørsmål og svar. Ørene hørte ordene men før det hadde truffet hjernen var det blitt til blablabla. Hun ble litt hissig og jeg fikk hjernen i sving og forsøkte å finne linken til hjertet slik at jeg kunne vippe henne av pinnen. Tror ikke jeg lyktes for jeg fikk en uke på å bestemme meg.
    Kun når hun spurte om jeg skrev noe om dagen våknet jeg noenlunde og måtte innrømme at det var det dårlig med.
    Når fingrene hennes fikk fart over tastaturet kjente jeg den lille angsten i sjelen riste i meg.
    Min første klare tanke; faen nå er jeg ille ute her.

    Det tok meg noen timer å forstå hva hun ville jeg skulle gjøre med saken. SKRIVE for svingene. Noen mennesker dør innvendig når de ikke klarer å skrive fordi at det verker i sjelen Tor. Som de nydelige ordene dine om nakenhet. Jeg ville fått det mye værre om jeg skulle la veggene være speil og smertene slenges tilbake inn i sjelen igjen.
    Nytter ikke å skylde på bedervet fisk fra Bergen heller. ;D)
    Det er bra du føler deg bedre nå.
    Mira ;))

  10. May-Britt Says:

    hei Tor Håper du får en herlig helg=)
    [img]http://i114.piczo.com/view/4/0/0/s/7/6/k/9/5/5/w/p/img/i281238224_18786.gif[/img]

  11. Anonym:)) Says:

    😛 godt å se deg tilbake:) je var redd du forsvann for oss:) snille raringen:O)))

  12. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Mirapisani:
    Vel, min Mirapisani:
    Vel, min doktordame kjenner meg så altfor godt, og jeg er en stabukk (med smil dog) og har en fantastisk evne til å snakke meg bort slik at av og til når jeg skal gå kommer hun plutselig på at det var jo jeg som var pasient og skulle et eller annet. Men hun får lov å kjefte, det er bedre enn at jeg hadde hatt en doktor som ga blaffen med en så umulig pasient som meg.

    Jo, for noen av oss er det behovet for å skrive noe som bare ligger der, og som er nok en god terapi, jeg har selv mine teorier for egen del hvorfor jeg har et særskilt behov. Nakenhet, den bare sjelen – den er ikke noe vi viser til mange, kanskje veldig få, eller kanskje bare en, eller kanskje ingen, det siste er vel det verste. Man er jo på sitt mest sårbare i den nakenheten, finnes ikke vern annet enn tryggheten som fikk den naken..

    Takk for hilsen og det nydelige bildet May-Britt.

    Og takk anonym, men som sagt før er jeg usikker på hvor lenge jeg blir her.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: