Ingebjørg – livets blomst..

Hei og velkommen til …….. Hotell!
-Hei du, takk..

Der stoppet det, for oss begge… Hennes knall blå øyne var noe av det vakreste jeg hadde sett. Snille, åpne – som en dør inn til en uskyldsverden. Nysgjerrig og troskyldig kikket hun tilbake inn i meg… En høy stemme bak, en østlending, vekket oss..

-Eh.. Tor Vidle, har bestilt..
Åh ja, unnskyld meg… Ingebjørg heter jeg.
-Ikke noe å unnskylde…Ingebjørg..

Hun krysset av og fant nøkkelen. Jeg tok i mot, den føltes varm, mine grove fingre kom borti silkemyk varm hud..

På vei mot heisen kriblet det i nakken, forsiktig kikket jeg bort, hennes øyne fulgte meg. Nakken tok ikke feil..

Rom 412, et standard kjedelig hotellrom, et rom uten sjel. Kunne jeg heller bodd i et telt i hotellets hage ville jeg foretrukket det. Blir aldri noe hotellmenneske, er ikke urban nok.

Seminar, et kjedelig seminar. Kan jeg slippe så gjør jeg det, men denne gangen var jeg endel av seminarets program, og da kunne jeg ikke lure meg unna. 3 fuckings kjedelige dager på et like kjedelig hotell i midtnorge. Neste gang krever jeg et hotell med sjel beliggende i rette omgivelser. I naturen må det leses som..

Det banker på døra, kom inn, sier jeg mens jeg henger en sandfarget dress i skapet.

Du glemte denne, sier en kjent stemme bak meg. Stresskofferten.
-Åh, takk skal du ha Ingebjørg..

Myk hud kommer igjen i kontakt da jeg tar imot. Og øynene. Herregud for noen øyne…Plutselig oppdager jeg at vi begge holder i stresskofferten mens våre øyne undersøker undrende hverandre.

Hun får rosa kinn, jeg blir varm og famler som en dust, en flau fjortis.

Vil du ha lunsj før vi avslutter den?
-Lunsj…ja jo, kanskje det…
Jeg kan og komme opp med noe hvis du har det travelt..?

Travelt? Travelt, har jeg det travelt? Jeg er forvirret, øynene hennes henger på og bedøver mine..

Hva vil du ha..?
-Ha…hm…Åh…bare ta litt blandet pålegg og etpar skiver. Og litt grønt. Ja og kaffe, mye kaffe..

Hun skriver ned, men øynene er i mine mens hun skriver og….Pause følger hvor begge drukner i hverandres øyne..

-Ehh..hm…Karamellpudding?
Ja..
-Mye, veldig mye takk, hehe..?

Latteren min blir flau…unaturlig..

Jeg kan ta opp resten hvis du vil? Hihi..?
-Hehe, ja ok…

Herregud for en deilig latter.. Herregud for et herlig naturlig menneske.. Jeg tar meg sammen og skal snu meg, hun begynner å gå mot døra. Da ser jeg det, hun halter jo – veldig mye..

-Har du vondt i foten Ingebjørg..?

Hun stopper og snur seg, ansiktet er rosa..

Trafikkulykke…

Hun kikker på meg, øynene blir litt triste. Som om hun krymper..

-Åhh, beklager, det visste jeg ikke… Lenge siden?
6 år nå til høsten..
-Men, da skal ikke du bære noe mat eller noe, jeg henter det selv.

Hun smiler ekte, herregud for et naturlig deilig smil..

Nei, jeg tar bare en tralle… Er jo vant med det.
-Sikker?
Ja, men takk skal du ha… takk for…for at du spurte..

Hun snur seg og begynner å gå, halte igjen. Jeg ser på henne. Det ser vondt ut, som om hun er delt på midten, og stiv på en side…Et snev av dårlig samvittighet siger inn etterpå.

Jeg blar gjennom papirene som er grunnlaget for min deltagelse i seminaret, men tankene klarer ikke konsentrere seg. Arkene med ordene virker så meningsløse nå. Legger de bort og kikker ut vinduet. Et forsiktig bank på døra og hun åpner og kikker inn.

-Bare kom inn Ingebjørg.

Jeg går i mot henne, vil hjelpe med den lille tralla.

Se! sier hun og kniser mens hun avdekker et ovalt stort fat halvt dekket med karamellpudding.

-Hehe.. åhh den ser god ut! Takk skal du ha!

En dings ringer på henne, hun kikker på den og vips er hun haltet avgårde. Jeg rakk ikke å spørre om hun ville ha litt, eller en kopp kaffe. Hun fasinerer meg, det er noe så naturlig ekte med henne. Til tross for at hun må slite med skaden.

Jeg tar telefonen og ringer ned, spør etter henne og hennes myke stemme dukker opp i røret.

-Hei Ingebjørg, det er Tor på 412.
Hei Tor!
-Har du det travelt?
Neida, nå er det rolig igjen.
-Fint. Kan du gjøre meg en tjeneste er du snill?
Ja klart det!
-Jeg får besøk øyeblikk, kan du komme opp med en dessertskål, skje og kopp?
Ja, kommer med en gang!
-Mange takk Ingebjørg!

Etter en liten stund banker det forsiktig på døren. Kom inn, sier jeg. Men ingen reaksjon. Kom inn, prøver jeg igjen. Omsider åpnes en sprekk og Ingebjørg kikker forsiktig inn.

-Bare kom inn Ingebjørg..
Du fikk jo besøk, så jeg viste jo ikke om….om det var en dame kanskje?
-Jo, det stemmer det, det er en flott dame..
Åhh..
-Det er rolig nå der nede var det så?
Ja, og mitt skift slutter kl. 15.00…?
-Hm, det er om et kvarter, noen som venter på deg…hjemme…?
Hjemme…? Eh…nei, jeg bor alene..?
-Ok, sett deg ned da Ingebjørg…?

Hun ser seg forvirret rundt, litt brydd, smårosa… Jeg smiler og peker på stolen ved det lille bordet hvor puddingen står midt på med kremkrans.

Hva vil gjesten din si…?
-Gjesten? Jeg håper hun setter seg ned snart, hehe…?

Hun ser litt forbauset på meg, som om ikke meningen i siste setningen ble forstått helt, men så smiler hun og ler… Og setter seg endelig..

Vi har egentlig ikke lov å omgås gjestene, men pappa…
-Slapp av, jeg vet, men jeg har snakket med han i telefonen..
Har du?
-Ja, ville jo ikke at du skulle få problemer. Men visste ikke at han var din far. Men når jeg tenkte etter hadde du jo samme etternavnet.
Ja, pappa er alltid snill han, men stresser mye..

Slik ble det til at en utrolig livshistorie kom for en dag, og et utrolig menneske. Ingebjørg var omtrent 10 år eldre enn meg. Egentlig skulle hun vært død, eller lam i beste fall etter ulykken hvor hun ble påkjørt da hun syklet hjem fra jobben. Men hun satt jo her lys levende. En protese helt opp til lysken var den ene foten. Ellers var hun sammenlappet over hele kroppen, ja til og med et bryst måtte ofres. Det eneste stedet hun ikke ble nevneverdig skadet var i ansiktet, men mange sting i hodebunnen. Og pga indre skader nede kunne hun ikke få barn..

I 2 timer satt vi og snakket, helt til jeg måtte ned og være med på velkomsten til seminaret. Det var utrolige timer med alvor, men og mye levende latter. Siste dagen spiste vi middag sammen med farens velsignelse, at han elsket datteren over alt lyste av han på lang vei. Ingebjørg var litt av et menneske, så livsglad, så hjertelig ekte snill og naturlig. Og de øynene, de er ubeskrivelige. Nydelige, men så åpne å lese for meg, som en åpen bok lot hun de være.

Nå er det mange år siden, jeg vet hotellet er solgt, nye eiere. De hadde stor slekt i USA, og faren håpet visst at han kunne ta et år og ta med Ingebjørg og besøke alle. Mulig de er der nå også for alt hva jeg vet. Ingebjørg var deres eneste barn.

Vi mennesker har mange mennesker som farer forbi gjennom vårt liv, mennesker som er der kun en kort stund, et glimt kanskje bare. Ofte undrer jeg meg på hvordan mange av disse virkelig har det, hvordan deres liv er – har vært. Vi rekker ikke alle, livet er for kort. Men noen ganger føler jeg noe spesielt, får en kontakt som gjør meg nysgjerrig. Jeg er glad for å ha fått del i noen korte øyeblikk hos noen, for det er mange som Ingebjørg her i verden..

Det handler mye om å virkelig se andre, se mennesket – og ikke bare en «vanlig person» blant tusener i et uendelig hav..

14 kommentar to “Ingebjørg – livets blomst..”

  1. Anonym Says:

    Så nydelig – å få del i en så fin historie. Du har en egen evne til å få oss andre til å leve med i fortellingene dine, kjære Jærskald! Du må være en unik person som genuint bryr deg om mennesker du treffer på din vei.
    Nattaklem fra Tante Sofie

  2. May-Britt Says:

    hei =) Takk for historien, du er bare unik til å fortelle da=) Ha en god natt og sov godt=)
    [img]http://i114.piczo.com/view/4/0/0/s/7/6/k/9/5/5/w/p/img/i279518050_7805.jpg[/img]

  3. Anonym Says:

    En liten kommentar til May-Britt Hvordan i alle dager greier du å finne perfekte bilder til enhver anledning? Jeg er en kjempestor fan av deg, bare så du vet det :-))
    God natt til deg også, fra Tante Sofie

  4. May-Britt Says:

    Fan=) Så morro da=) Men Tor skriver så fredfylt og fint, ikke vanskelig å finne ett bilde i den sjangeren=) Ha en god natt du og Tante Sofie, sove godt=)
    [img]http://i114.piczo.com/view/4/0/0/s/7/6/k/9/5/5/w/p/img/i279063982_69565.jpg[/img]

  5. Performed By STARBEAR! Says:

    På’an igjen… Bra at jeg fikk tips om at du sleivkjeften Tor er ute etter meg igjen! Du tosken bør forlengst vite at jeg ALDRI kommenterer som annet enn meg selv! Hvorfor skulle jeg vel det? Jeg er tøff nok, har mot nok, og har integritet og ryggrad nok til å stå for det jeg skriver! (Motsatt av mange andre her…)! Deg innkludert… som ofte er ute som «anonym»…
    At nå en «Tordenvilde» tilskrives å være meg, sier jo sitt om IQ-nivået hos deg Tor, og mange andre… Jeg tolker denne «Vilde» til å tordne på et vis, derav kanskje «navnet». Men bevares, jeg kan ta feil, da JEG ikke er ufeilbarlig slik du Tor tror du er…😉

    Dette tilsvar er altså relatert til vrøvlet ditt på «bloggen» til Rotehue! Men jeg liker egentlig at hver gang jeg omtales, blir du som et pinnsvin Tor, altså alle piggene ut. Det beviser bare at du har fått et vidtrekkende, psykologisk problem pga. meg. Ja, kanskje psykotisk og mentalt problem også, og det er jo vittig å tenke på at jeg har påvirket deg så negativt ;-)) Ergo er du ikke så «sterk» og tøff som du innbiller deg. Snarere tvert imot…he-he-he
    Med lattermild hilsen fra STARBEAR – In Person – As Himself, NEMLIG😀😀

  6. mirapisani Says:

    ??? Tydeligvis noe jeg ikke har fått med meg…
    Hva skjer nå da..?
    Mira

  7. May-Britt Says:

    he he Lusking om natta her inne ja=)
    [img]http://i114.piczo.com/view/4/0/0/s/7/6/k/9/5/5/w/p/img/i278367937_97911.gif[/img]

  8. -trultemor Says:

    *sukk* du skriver så ein blir heilt fanga av øyeblikket.
    Og dine auger ser så mykje som få andre elgg merke til
    E go du;)
    Klem

  9. -trultemor Says:

    mhm sure bjørnen i farta igjen, han tåler ikke å bli plukka på pelsen…men plukker gjerne andre sønder og sammen
    Snakk om å ta seg selv så inderlig høytidlig :p

  10. Anonym Says:

    Å Neiiiiiiii Kan ikke det hersens, skabbete bjørneskinnet holde seg der han hører hjemme???? Nå har det vært så hyggelig på bloggen lenge, ja, akkurat så lenge som siden han var innom sist.
    Han må jo være sykelig opptatt av denne bloggen, og Tor spesielt. Hadde han vært noe til kar så hadde han holdt seg for god til å drive slik skittkasting som han gjør, og latt oss all få slippe den barnslige, imbesile, syke, oppførselen hans. Hold deg på din egen blogg du SB, der du tror du er konge!
    Tante Sofie

  11. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk tante Sofie, jeg Takk tante Sofie, jeg prøver bare å få frem andre mennesker, det at hver og en av oss er unike og har sin livshistorie som er unik selv om en kanskje ikke ser noe annet en «nok et menneske» ved første øyekast i havet av mennesker. Det er så lett å glemme enkeltmennesket når vi finnes i milliarder..

    Fantastisk bilde igjen May-Britt, og som alltid passer til stemningen. Takk for bildet og ordene..

    Performed By STARBEAR:
    I grunnen burde jeg bare sletta deg, på den annen side er det greit at du stadig viser frem ditt sanne jeg. Og her kommer jo tydelig frem hvorfor jeg advarte andre mennesker om deg.

    Jeg håper alle legger merke til denne uttalelsen din:
    «Det beviser bare at du har fått et vidtrekkende, psykologisk problem pga. meg. Ja, kanskje psykotisk og mentalt problem også, og det er jo vittig å tenke på at jeg har påvirket deg så negativt ;-)) »

    –>Dessverre må jeg skuffe deg der, for meg er du bare en kynisk liten sak som jeg med glede avkler. Jeg er vant med kyniske mennesker og vet å «behandle» slike. MEN, ser en på hva dine ord her virkelig sier, er det skremmende. Du tydeligvis fryder deg dersom du med din repektløse og manipulerende oppførsel klarer å skape psykiske problemer hos andre mennesker.

    Egentlig avslører du deg selv nå såpass at mitt innlegg hvor jeg advarte andre mot akkurat dette, ble svakt i forhold til din egen avsløring av deg selv og din holdning og respekt for andre i disse ordene dine nå. Mennesker i vanskelige livssituasjoner hvor de kanskje er svake, bør holde seg langt unna deg, noe du selv jo bekrefter her dersom din intelligens klarer å oppfatte at du nå er tatt med buksa så til de grader nede. Flott at du nå bekrefter at min advarsel stemte og var på sin plass.

    For din egen del bør du gi deg selv munnkurv, for min del er det ok at du ikke gjør sålenge det kan hjelpe andre og forstå hvordan du virkelig er. Skal du nå prøve å bortforklare med at du ikke er deg og blabla nok en gang, så får du ta den med Sol, og ikke meg. Sol har ip’en til din kommentar, ikke jeg. Men ikke undervurder min intelligens, den har du tapt på tidligere..

    Ikke tenk så mye på det mirapisani, men det meste sier seg selv dersom du leser og forstår.

    Jepp May-Britt, egentlig håpet jeg nå at vi slapp mer natteskrifter av denne typen, men greit sålenge ordene slår tilbake på avsender som en rød boomerang med varsellys på..

    Takk Trultemor, det handler om å se andre som jeg sa til tante Sofie lenger oppe. Vi har det så travelt i dag at det ofte går ut over det å virkelig se enkeltmenneskene..

    Tor

  12. Performed By STARBEAR! Says:

    Repitisjons-Tor: Aldri har jeg – og aldri kommer jeg noen sinne til å ta din selforsvars-svada alvorlig, og det vet du. Til det har du ikke integritet nok på noe plan hva meg angår, da jeg har gjennomskuet din manipulasjonsevne forlengst. Faktisk allerede da du skiftet ham fra LB til jærskalden, noe som siden har ridd deg som en mare at jeg gjorde😉 Derfor fant du det omsider på sin plass å innrømme det også😉
    Dog gir jeg deg cred for ikke å slette meg… en smule overraskende… men, enhver har jo EN bra side, så også du😉 Ellers? Ingen kommentar til dine repitisjonssvar, som ikke inneholder NOE nytt fra for over ett år siden, minst…
    Hilsen ditt selvpåførte mareritt, STARBEAR ;-D ;-D

  13. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Performed By Performed By STARBEAR!:

    Selvsagt lar jeg deg få stå når jeg synes det passer, som sagt før behøver jeg ikke si så mye alltid, for du kler jo av deg selv uten min hjelp. Min tidligere avkledning av deg har jo gjort sin misjon og åpnet mange øyne. At du selv ikke klarer ta det som en mann er ditt problem..

    Tor

  14. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Og der stenger jeg av for de Og der stenger jeg av for de berømte «nattanonyme», ønsker disse å si noe får de stille vekkerklokka og vente til solen er opp i morgen..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: