Kveldsminner..

Øyne kikker ut gjennom glass – det er mørkt ute. Noen banker på, skraper, vil inn i varmen til meg. Jo mer vinden plager der ute jo ivrigere blir bankingen. Noen rosebusker vil inn, noen nakne – andre enda med trassige blomster. Myser ut, lyset er av, bare skjermen lyser foran 3 mørke vinduer en meter unna. Mørket er vakkert på sin måte.

Musikkens tilpassete toner mystifiserer mørket, jeg liker det. Liker at det gir en reise i tankene, jo eldre en blir jo mer reiser en bakover, kanskje naturlig – det bygges jo på med minner for hver dag. På samme tid blir en plutselig klar over at livet ikke er evig, når en er ung er det tanker som er fremmede.

På samme tid når en blir eldre dør stadig flere i generasjonen før en selv, nå ligger min siste onkel og kjemper en tapt kamp. Ikke en blodsonkel, men allikevel en onkel jeg har uendelig med minner fra spesielt under oppveksten og hytta på fjellet. Etter at tante døde for noen år siden, så flyttet han mer eller mindre opp i hytta på fjellet. Der drev han med alt mulig av kunstnerisk art, men spesielt fantasifulle ting skåret ut i tre. Han har alltid, som meg, laget alt mulig. Han ønsker at de minnene skal være mine, og ikke en som kjemper den tapte kampen..

Alle vi ungene lå oppe på loftet som var lavt under taket med bjelker og madrasser rett på gulvet med mus i. Jeg lå alltid ved vinduet der oppe under mønet på bildet, eller det i andre enden. Der lå jeg og kikket ut tidlig om morgenen på rypene og kanskje en ørn seilte på stolte vinger. I natten om vinteren lyste månen opp helt landskapet på en spennende trolsk måte, og kanskje mikkel rev snuste rundt, da var det vanskelig for en liten gutt å sove.

Om sommeren når vi sov med vinduene på gløtt hørte jeg alle verdens lyder fra fjellet, og en evig foss nede i dalen. Ofte stod jeg opp i morgengryet før alle andre og smørte skiver og gikk alene på tur innover. Om jeg var borte noen timer så var alle vant med det, for jeg kom jo alltid tilbake, dessuten var jeg jo den lille Tor, så da så. Forsvant en av de andre ungene litt ut av syne var det full panikk og leting, hehe..

scanned-056.jpg

Og her på dette uskarpe bildet og med solbrent nese fyller jeg året på hytta, det passet ofte med tiden om sommeren. Jeg glemmer aldri heller hjulvispen som stadig var i sving med å lage krem, hehe

scanned-053b.jpg

Min barndom var full av mennesker, og bare gode mennesker som lærte meg livet, og lot meg leve fritt. Kan knapt huske at noen har kjeftet på meg i oppveksten. Merkelig, for jeg var en liten eventyrer som var høyt og lavt og ofte alene. Mens de andre ungene diltet etter foreldrene var jeg ute på eventyr de ikke forstod, eller turde være med på. Barndommen min er nok min lykkeligste tid. Noe alle barn burde få oppleve og føle den korte tiden den er der. Slikt bygger trygghet og kanskje noe godt på selvbildet en kan ta meg seg inn i den voksne verden..

9 kommentar to “Kveldsminner..”

  1. xantippe ( ikke pålogga) Says:

    En titt inn Takk for en titt inn i ditt liv, koselig med slike tilbakeblikk, og så sant det du sier om at vi rykker «opp»… jeg har fremdeles min mor igjen, men utover det begynner det å tynnes i de rekkene…Hilsen xan ;))

  2. mirapisani Says:

    Deilig lesning på starten av dagen. Den gode roen siger inn over meg. Og lengsel flyr rundt på veggene i yr glede.
    Mira

  3. mona-lisa Says:

    Koselig og hjertevarmt å lese. Gode barndomsminner er gledesfylt å minnes. Takk for at du deler..

    Klem!

  4. Teia Says:

    Så koselig, Tor…
    Hvem Så koselig, Tor…

    Hvem skulle tro at den flott gutten skulle vokse opp til en villmann??

    Heldigvis med hjertet på rett sted.

    Hygg deg i vinterkaoset..’
    Det er det nå her iallefall:)

  5. trultemor- Says:

    så kjekt å lese! Og se bilder:)
    Herlig! Åsså tror jeg du har en klok mamma som har latt sin sønn få utfolde seg!

    Ha en kjempefin dag!
    klem

  6. Anonym Says:

    Herlig! Du kan sandelig skrive så man får gåsehud på armene, Jærskalden! Et øyeblikk var jeg oppe på loftsrommet med mus i gulvet under madrassen, og en trolsk måne i natten utenfor……..
    Du har nok vært noe for deg sjøl bestandig, og takk for det!

    Når det gjelder slektenes gang, så er jeg selv Mater Familias – (ungene mine kaller meg Høvdingen, hehehe), og det er en spesiell følelse å være overhodet i familien, og være den alle støtter seg på når det er litt motbakker. Av og til kunne jeg ønsket meg en trygg armkrok jeg og, men sånn ble nå ikke engang livet. Sykdom og død rår man ikke over, og da er det bare å brette opp armene og gjøre det beste ut av det.

    Fortsett med å skrive, jeg sluker alt, både det humoristiske og det dypere. I går kveld nøt jeg nydelige ord, flotte bilder og vakker musikk fra Jærskalden!

    Klem fra Tante Sofie

  7. Anonym Says:

    koselig, koselig … nå har eg funnet bloggen din, og kommer sikkert innom stadig og støtt.

  8. mariee52 Says:

    takk for du deler så masse med oss håper din onkel får gå rolig og fredelig, han vil nok bli der i fredlige heia ja, søt liten blid gutt med deilig marengskare til fødselsdagen, hehe, ha en fin kveld, jeg snyter og snyter og øynene renner, men dette er snart over hehe, bruker masse gode oljer og varm drikke,,,klem og god kveld fra meg..Varme tanker fra Mariee52

  9. Jærskalden Tor Vidle Says:

    xantippe:
    Takk. Men ja, xantippe:
    Takk. Men ja, sakte og sikkert tynnes det, og sakte glir det vel inn at en selv rykker opp, men best å ikke dvele for mye ved det, lite en kan gjøre med forholdet. På samme tid (nok en gang); å tenke er jo umulig å ikke gjøre – så lenge en lever. Slik sett positivt, for en lever jo da..

    Mirapisani:
    Takk, det var en trygg og god tid, og roen var der alltid, den innvendige. Når en lengter er det alltid til noe godt, enten det er fortid eller fremtid..

    mona-lisa:
    Takk kjære deg, mine barndomsminner har gitt meg mye som voksen, og lært meg ufattelig mye. Spesielt det å vite at de aller fleste har noe godt i seg hvis de gis anledning til å få la det komme frem.
    Klem..

    Teia:
    Takk for ordene, vel, det er mange måter å være vill på – faktisk en ordlyd av olden da han skulle forklare noe om meg til en annen. Her er det såvidt litt snø, og nesten vindstille akkurat nå, vakkert med andre ord. Hva som kommer i morgen blir spennende som alltid..

    Trultemor:
    Takk (blir mye takk her nå, men det er oppriktig), tja, du er inne på noe der, men om det var bevisst eller kun at en «bare ga opp» til slutt skal jeg ikke utbrodere, hehe.. Men, jeg tror og en som forelder skal ha en rimelig trygg følelse og dersom en skal våge å slippe taket mer eller mindre helt..
    Klem tilbake..

    Tante Sofie:
    Takk – men musene bodde inni madrassene, de var tykke og stappet med treull og halm og lå direkte på gulvet. Det med månen som skinte utover det hvite fjell-landskapet – jeg husker hvor betatt jeg kunne ligge i lange tider og kikke ut vinduet når de andre sov. Jeg synes det var så vakkert og eventyraktig.

    Jeg prøver å være meg selv, og dette å skrive alt mulig, både rart og seriøst, er jo og meg, det er jo meg, mine tanker og syn. Mja, kjenner litt den følelsen du beskriver, det med å være en støtte, på mange måter gjør det noe godt og, en føler at en betyr noe viktig for andre, selv om det av og til kan være vanskelig å hele tiden være «klippen» uansett. Min «svakhet» er at jeg skjuler meg selv når jeg selv kanskje behøvde en klippe av og til, da vises det bare innvendig..

    Jeg skal prøve å skrive videre her, men kan aldri love eller gi noen garanti for hvor lenge. Men du kan jo prøve du og selv? Alle har noe å bidra med, dessuten kan en selv kanskje få noe godt ut av det..

    Anonym:
    Takk, nå er jeg ikke sikker på hva du mente med «funnet», om det var tilfeldig eller du lette etter den(?).

    marie:
    Det håper jeg og, kreften er visst spredt over hele kroppen. Foreløpig ønsker han heller ikke besøk av andre enn sin sønn m/familie. Det må en selvsagt respektere. Tror han ønsker at han skal huskes slik han var og ikke slik sykdommen gjorde han.

    Marengskake? Jeg måtte tenke, men klarte ikke huske hva type kake det var, hehe. Hm er du og forkjølet nå? Føler annenhver går og snufser for tiden, håper det går raskt over.
    Klem og ha en god kveld selv og..

    Tor
    (ps: rakk dessverre ikke å svare dere gode mennesker tidligere da jeg var innom i en fart)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: