Åh Gid!

Bålfyrer ovnen, håper den suger inn tanker og sender de opp i evighetens landskap – de overlever nok den spiralferden mot melkeveiens uendelighet. Flammer spiser opp en ukjent eikekubbe, til slutt er det bare aske av det stolte tre.

Frosten leker med tanken om en lynvisitt – bare for å vise at den enda kan lage frostroser og tynn is på tjern og pytter som barn kan leke med. Den får bare komme – jeg har ved nok og skal nok utnytte den selv og. Jeg er et evig barn som aldri slutter å glemme kjernen.

Lurer på om makaroni brenner? Har aldri forstått vitsen med de hule greiene som ligner og smaker som en snegl man har pirket ut av kåken og fjernet det man helst ikke spiser med åpne øyne. Hvorfor man må spise alt her i verden har jeg aldri forstått. Til og med hvitløk spiser noen med fullt overlegg. Skjønt kanskje de liker å dufte som en åpen kloakk i en slumby? En tid brukte man jo kupiss i håret og, mulig jeg er for umoderne? But what’t fuck, eller hva de moderne nå sier..

Nesten hver dag skal Jesus komme. Man finner stadig en eller flere som venter og mener at i morgen er dagen. Ikke vet jeg, mulig han er forsinket, at himmelbussen har punktert? Han er vel miljøvennlig? Oppdatert. Eller nyter han livet og kommer i en styla cab med 2 femtoms eksorør og medbingende sekretær av typen rype med flagrende hår i horisontalplanet? Uansett, håper noen gir beskjed når gubben er ankommet. Kjenner jeg han rett, tar han gjerne en fisketur og omgang man to man talk. Du vet humla og storken..

Snart er valget der borte over, takk og price. Måtte den beste av de to vinne, dog det blir nok den litt for bløt bak ørene. På den avsluttende side tror jeg at jeg foretrekker yngelen foran oldefar, det er håp i de unge sies det. Og jeg liker å håpe, men av og til må jeg da filleriste realisten i meg slik han holder munn i håpets glorie. Well done lad..

Hva mer tjas og omvendt? Har en haug hvite lerreter som skriker etter min sjels føring av koster dyppet i valgte og kun engangs farger av kvalitetsakryl på pene tuber som klemmes til skulpturer. Har da malt noen få til, men sjelen er litt hit og dit og urolig foreløpig. Den er nødt til å gå dypt inn i kostene før det har noen som helst hensikt – eller blir det bare non fig uten at det var planlagt. Godt jeg ikke behøver leve av lerreter med farge på..

«Åh Gid!» Sa den ultra urbane pene frue da hun første gangen så en ku legge sitt egg som ved kontakt med jorda ble en passe kake i form. «Hvem tørker henne?» Jovisst, mye er snodig her i verden. Da melken før i tiden levertes på ekte glassflasker, du vet de musen gnaget hull i korken i, så var det ei dame som ønsket å se hvordan de klarte å få melken fra kua og opp i flasken. Egentlig savner jeg litt de flaskene, de var forbundet med noe ekte og jordnært, noe som varte – dvs hvis de ikke falt i gulvet..

2 kommentar to “Åh Gid!”

  1. xantippe Says:

    Spiser du ikke hvitløk da Spiser du ikke hvitløk da Tor… da er du jammen seint ute ja… og umoderanes…. det smaker jo godt, og jeg blir ikke forbausa om noen sier at det er sunt for noe heller… det er det jo som regel…;))

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Niks xantippe, ikke hvis jeg Niks xantippe, ikke hvis jeg kan slippe, faktisk er ikke magen min særlig begeistrert for den saken. Ikke synes jeg den smaker noe særlig heller. Nei gi meg vanlig løk, det er bedre. Vel, noe er det mye som er sunt for, men her blir det litt som den sure sunne vinen, nei takk, en kald kosepils heller..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: