Å svikte seg selv..

Tanker i usorte blaff, klaser nekter å samle seg. Flyktige tankeglimt fra livet – mitt liv. Mennesker i tusentalls, tid som ikke strekker til, livet er for kort. Misunner av og til de som slipper usorte tanker uten svar. En forbannelse mange ganger å dra i inn uløste gåter, de som aldri vil gi svar – de som aldri vil forsvinne eller viskes ut.

Helvetes forgår finnes i mange utgaver. Stier i livet, stier jeg ikke valgte, men hvorfor? Noen ganger burde en gi faen i alle disse hensyn, hensyn jeg tar for å la andre ha det godt, selv om jeg vet at regningen kommer til fratrekk på egen livskonto. Ofrer noe, ofrer for at andre skal slippe forringelse, helvetes valgmuligheter. Ingen reelle valg, kun hensyn.

Mange ganger synes verden utenfor å leve i et annet univers, jeg står utenfor og betrakter – men ingen ser hit. Jeg er alene. Selv de nærmeste ser ikke kaoset i tankene, jeg skjuler det med masken. Veldig få evner å lese det øynene røper, de blendes av masken. Og kanskje vil de helst ikke vite heller. Jeg er tilstede – på samme tid ikke.

Følelsen av at ingen kjenner meg er inngrodd, kjenner er på annet nivå enn kjenner i vanlig forståelse. Klokka trekker kaldt fra nye timer av min tildelte tid. Den stopper aldri, kyniske visere tømmer tiden, suger den ut i intet. Fortid er gone, på samme tid har hjernen lagret fortiden, selv detaljer man ikke husket, hadde glemt.

Kanskje, nei sannhet, jeg er for lite egoistisk, må være det. Men egoisme er ikke naturlig her, og å gå mot ens naturlighet der ville skapt evige slitende skyldfølelser. Bedre å ha skyldfølelse for å ha sviktet seg selv. Slik sett er valgene begrensete uansett – men jeg er lei av begrensete valg, det begrenser livet, mitt liv.

Noen ganger føler jeg at jeg skal leve en gang til, at det skal rettes opp neste gang. Selvfølgelig bare tull, så hvorfor oppføre seg slik da? En luretrøst for å døyve bevisste feil valg? Jeg er lei av å sette meg selv til side, lei av å ikke stille krav til meg selv om å velge etter mitt indre..

9 kommentar to “Å svikte seg selv..”

  1. tante BØ Says:

    Aner jeg en litt sår Aner jeg en litt sår Villmann? Fikk lyst å stryke over kinnet.
    Klem fra tanta.

  2. Litt om alt Says:

    Sånne dager En maskeløs tilværelse
    Åpent, sårbart
    Like godt å ha den på?
    Selv om man på den måten stenger noen
    men verner seg selv
    Den masken man setter på når man ser seg i speilet er verre
    Men verner mot mye den og..
    Litt sår klem fra maskert ordnyter

  3. Teia Says:

    Som om det var skrevet av Som om det var skrevet av meg selv.
    Innholdsmessig iallefall..
    Sikkert mange som kjenner igjen det du klarer og sette ord på.
    Tenkte og skrive ett » hør nå her» innlegg, men det slipper jeg.
    Takk:)

  4. Miss.SnorkFrøken Says:

    Du hørtest litt trist ut Du hørtest litt trist ut ja, uvanlig hos sterke Tor🙂

  5. xantippe Says:

    Å vrenge innsida ut…. Å vrenge innsida ut…. «Inside out… outside in»…eller å ta av maske, det er ikk enoe vi lett gjør… og jeg tror at mange velger å holde om ikke hele maska på, så iallefalll halve maska… og det kan det være mange årsaker til.. Men… jeg tenker at det er godt at noen vet hvem jeg er… på godt og vondt… en engere krest så å si.. som kjenner den rette M*****……og det håper jeg at du har også Tor… noen som kjenner deg fra innsida og ut…..;))

  6. mirapisani Says:

    Stadig nye sider Tor. Makan til gutt jo. ;))
    Å kaste kjærne kan være en nyttig ting.

    Å stille seg sårbar krever et sterkt menneske.
    Mira

  7. Anonym Says:

    :)) æ sko ønsk æ koinn hold dæ litt:))

    *goklem*

  8. mirapisani Says:

    Hva heter dette Tor? Når noen legger igjen sånt som ovenfor i mange blogger?

  9. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Du er inne på det tante Du er inne på det tante BØ..
    Klem tilbake..

    Av og til Litt om alt er det kanskje greit å vise at en tross alt har følelser bak smilet, smil som stadig tilsynelatende skulle få en til å tenke konstant velstand, men av og til er det bare en maske. Og av og til bør kanskje noen få se bak masken, er tross alt menneskelig på alle nivåer..
    Klem tilbake..

    Kanskje det Teia, tror nok de fleste kan gjenkjenne noe av tankene og følelsene..

    Joda snorkefrøken, jeg er sterk som i sterk, men og sterk nok til å være liten og sårbar..

    Jeg har mange ganger tenkt på de ordet «kjenne» i den sammenhengen xantippe, mange sier de «kjenner» meg, men jeg vet at de tar feil. For meg er det å virkelig «kjenne» en annen person helt noe de fleste ikke forstår dybden i. Og motsatt, å kjenne min dybde. Vi mennesker er egentlig ufattelig forskjellige der inne i nakenheten. Mye skyldes og at jeg slipper få helt inn i det helligste, kanskje til gjærdet, porten, men lenger er det særs få. Kanskje er det slik at en ikke vil belaste andre, kanskje for å spare andre..

    Takk for at du kaller meg «gutt» mirapisani, det gjør godt i guttesjelen innerst. Enig, man må være sterk for å vise seg sårbar, men ofte er man alene i sårbarheten, og taper på det ansiktet folk ønsker å se..
    Vedr. det du spør om nederst, det er «spam», som du ser har jeg slettet den saken, det eneste rette, og ikke klikk på noe i slike meldinger, bare slett..

    Takk anonym, hvem du enn er..
    Klem tilbake..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: