Flyselskaper på ville vinger?

Stadig, og tettere nå, leser man om økonomisk krise i flyselskaper. Økonomiske problemer i flyselskaper skal man ta alvorlig. Flyene deres frakter tross alt liv, mennesker, og ikke dødgods. Når jeg skal fly ønsker jeg bare det beste, det sikreste, som antagelig flesteparten av oss. Jeg ønsker – nei forlanger at de skifter den litt tvilsomme delen før jeg skal fly, og ikke «ser det an» fordi man da kan spare noen dollar.

Fly er kostbare maskiner, luftens busser må ha sikkerheten som første prioritet. Luftbussene kan ikke bare svinge inntil veikanten og vente på slepebilen som vanlige busser når noe ryker. Man kan liksom ikke bare parkere ved siden av en sky og sette passasjerene av i påvente av et nytt fly som kan fly.

Å fly har alltid vært den mest kostbare måten å bevege seg på fra A til B, av naturlige årsaker. Dvs inntil de siste årene. Nå kan man f.eks fly billigere til Alicante enn det koster i skoutgifter å gå til samme by. Det sier seg selv at det regnestykket for flyet blir tap. Selv enkel hoderegning i grunnskolen ville fått det logiske svaret.

Å drive flyselskap er øknonisk ikke mer komplisert enn å drive et hvilket som helst annet selskap i samme størrelse. Man har utgifter på en side som bør være mindre enn inntektene på den andre siden, ellers er man konk innen en viss tid, naturlovene innen matematikk kan ikke unngås for noen som driver butikk.

Flyselskapene har aldri kommet seg skikkelig fra nedturen etter det tragiske som skjedde i USA for noen år siden. For å lokke mennesker til å begynne å fly igjen var et av virkemidlene lave priser. Lave priser har en merkelig virkning på mennesker, man blir litt blindet av at noe dyrt plutselig nesten gis bort – og løper om kapp avgårde. Et psykologisk sterkt og effektiv virkemiddel.

Å forflytte Y antall mennesker fra A til B har med et gitt fly en selvkostpris på X. Så fordeler man X på Y og får en pris per hode kr. Z. Men det sier seg selv at hvis man lar 25% av menneskene i dette tilfellet kun betalte 25% av Z, så blir det tap, et tap selskapet selv må ta av egenkapitalen. Logisk. For man snakker her nå kun om selvkost. Ingen kan drive ved å selge til selvkost i lengden, man behøver fortjeneste for å kunne innvestere i f.eks nye fly. I dag flyr det stadig flere og flere gamle kråker i lufta enn noen gang.

Alle flyselskaper har en grense før tapene da blir for store og man må gi seg på en eller annen måte. Strategene i selskapene tenker omtrent slik: «Hvis vi kjører vår lavpriskampanje i X lang periode så bukker kanskje konkurrent K under» Dette er noe man har sett mange ganger, også her hjemme med f.eks SAS sin taktikk ovenfor de som har prøvd seg på det norske markedet.

Men alle disse «lavprisslosskampene» gjør noe med 2 viktige faktorer etter som tiden går. Nr 1 er selskapets egen økonomi som tapper ned reserver som burde ikke blitt tappet, nr 2 er passasjerene, de blir vant med priser som er totalt urealistisk lave.

Mange tror tydeligvis at f.eks kr 500 fra Gardemoen til Alicante er rett pris. Er prisen kr 1000, så kjøper endel ikke, for det er jo «full» pris, og man er da ikke idiot? Vel, full normalpris burde nok heller vært (vill gjetting) ca kr. 3000 (minst) med dagens drivstoffpriser. Prøv å ta en taxi samme strekning. Eller rutebuss, eller rutetog, eller prøv å gå da!

Man kommer inn i en ond sirkel, alle disse tilbudene som over tid har tæret på selskapenes egenkapital, gjør noe med folks tro på hva realistiske flypriser skal være. Det sier seg selv at slike forhold kan ikke fortsette i lengden, alle selskapers egenkapital har en grense. Jeg tipper at manges grense er faretruende nær nå. Det hele er en ond sirkel hvor ingen tør å ta fatt i den grunnleggende tabben som er årsaken, de altfor lave flyprisene.

Når jeg skal fly ønsker jeg å fly i et fly av siste generasjon, ikke en gammel kråke som skulle vært i pressa for 15 år siden. Jeg ønsker, nei krever, at den delen som kanskje kan leve 12 flighter til blir skiftet før jeg skal fly. Jeg ønsker og at de som flyr flyet, og de som ellers jobber på flyet, skal smile for at de har det godt og trygt på jobben, ikke bare fordi det kreves at de skal lime på seg et smil.

Skal jeg fly, så godtar jeg å betale det min andel av kostnadene er for at jeg skal komme sikkert frem, og slik at neste gang kommer jeg kanskje enda tryggere frem, i et nytt fly av siste modell. Synes jeg det blir for dyrt, ja da får det bare være, jeg er som regel ikke pukka nødt til å fly, men, jeg vil føle meg trygg når jeg flyr – de gangene jeg flyr..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: