Preging..

Når man er liten forstår en ikke sammenhengene og hvor mye den tiden vil sette preg på oss resten av livet. På samme tid har en få valg selv, man er overlatt til tilfeldighetene, ingens barneår og oppvekst er lik noen andres. Mye er arv og genetisk, men man slipper ikke unna pregingen som skjer fra omgivelsene, familie, venner osv.

Selv tror jeg mye avgjøres genetisk, spesielt den naturlige empatien, noe empati kan tillæres, men ikke den naturlige utgaven. Den naturlige slår inn selv ved ukjente forhold, noe man kanskje ikke har opplevd før, samme situasjon. Den tillærte har ikke disse antenner, men søker i mønsterform etter noe kjent man har lært seg å skulle reagere på.

Man hører om naturbegavelser på endel områder, talenter osv. Man er flink til «noe», uvanlig flink. På samme måte er det med andre deler av oss, vårt sjelsliv, følelsesbehov og behov for omtanke og nærhet. Lite av dette kan tillæres, noe, men det blir aldri som det naturlige nedarvete. Det naturlige er med på å utvide behovene og søker naturlig måter å få de dekket på, naturlig søken etter harmoni og indre trygghet, ekte kjærlighet – dyp sjelekjærlighet.

Når man er liten, ung, barn – viser man åpent alle aspekter, fordi de er naturlige. Man er bare mer naturlig som barn, blygsel på slike områder kommer med alderen. Så blir man voksen, og Gud forby hvis man da ikke er voksen, oppfører seg som voksne «bør» i alle tenkelige og utenkelige situasjoner, holde masken på flere måter. Og ingen er bedre enn voksne i å prege stempler på andre som man ikke kjenner seg selv igjen i..

Men det finnes så mange måter man preges på i oppveksten. Selv hadde jeg en onkel som var en naturens mann i det meste, en naturbegavelse på sin måte. For egen del viste jeg tidlig «avvik» fra andre små jevngamle ved min naturinteresse og forståelse. Det var ofte ikke nødvendig å si så mye, den lille hadde gjerne allerede selv avduket mysteriet, ja ofte kunne den lille lyse med de blå øyne heller belære de «uvitende» voksne om mange undere.

Tidlig ble det «vedtatt» at han måtte det bli noe stort av innen naturens verden. Den lille som ofte gikk andre veier enn sine jevngamle, den lille de voksne spurte til råds – en uvanlig liten fyr som en sa en gang. Men, de voksne styrer bare med sine meninger til en viss alder. Fra det punktet av er man plutselig klar over at man skal styre seg selv selvstendig resten av livet. De voksne degraderes til kun å få ytre seg – uten at man behøver å tillegge det noe vekt dersom ens eget motlodd er større. Noen mener mitt «motlodd» har alltid vært større, og dermed ingen brå overgang som f.eks tenåringers opprør mot de «uvitende» foreldrene – eller alle voksne.

Uvanlig eller ei, oppveksten min har og selvsagt preget meg som med andre, jeg slapp heller ikke unna den naturlige delen. Men kanskje betydde min store betrodde frihet under ansvar mer enn mange vil tro – man vokser hurtig på den, og på en måte som preger resten av livet. På den annen side, det må være frivillig ansvar – ikke påtvungent for da blir det motsatt effekt, negativt. Barn skal ikke klamres fulle av voksnes ansvarsområder. Heldigvis er min barndoms preging bare av det gode og positive. Mye kan jeg og takke min nevnte onkel for som tok meg med på alt mulig og lærte meg en enda dypere forståelse for naturens storslagenhet.

Her under er den lille i ferd med å renske dagens fangst utenfor bislaget på hytta på fjellet. Hans vandringer med bambusstang og markspann var velkjente allerede da i den lille fjellbygda. Selv de voksne tok han med seg på like fot – de andre barna ble hjemme og spilte Ludo, de var jo bare barn og kunne ikke være med på de voksnes ekspedisjoner. Men den lille lyse var selvskreven. Som regel var han dog alene på farten rundt i omegen, man visste bare at han kom hjem en gang, men som regel aldri hvorfra eller nøyaktig når. Så passet man heller på de andre jevngamle barna slik at de ikke skadet seg utenfor døra..

scanned-51.jpg

3 kommentar to “Preging..”

  1. Anonym Says:

    jepp Er enig med deg. Ekte empati, er noe man er født med…sånn er det bare.

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja jeg tror bestemt det er Ja jeg tror bestemt det er slik rett og slett. Ekte…mulig «naturlig» er et bedre ord, dog speiler det og ordet «ekte» på mange måter. For på en måte mener de jo «ekte» noe med sin tillærte empatis reaksjonsmønster og.

    Men det er dype forskjeller i forståelsen på mange deler av dette feltet mellom en person med tillært empati og en som har det som medbragt genetisk gave..

    Tor

  3. Anonym Says:

    enig Klokt sakt Tor. Desverre mange uten den forstålsen. Skulle gjerne hatt deg til liten sønn:O))


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: