Fanget bak glass..

Kikker ut vindu i morgengry, såpass gry at utelamper enda brenner gult lys. 3 svartroster jager hverandre rundt storbjørka, katten sitter på en gråmalt hjemmelaget trebenk for 3 og ser på. Den har aldri hatt næringsvett, ei heller når biffene danser rundt pelsdyret. Noe har den ikke arvet av moren som spiste alt med pels og fjær, hun spiste og snegler, de lange greiene, antagelig til dessert, en aperitif etter middagen – før anes ikke noe om.

23. september 2008 og jeg er oppe altfor tidlig. Ikke bokstavlig, men føles slik når natten har bestått av x antall stå opp og legge seg mellom host og banning, undring – og telling av kvister i taket. Denne greia blir seig tror jeg. Kanskje som sist, i 2006, eller var det 05? Blir sjelden forkjølet, til gjengjeld skikkelig når den slår til, medisinsk på folkemunne er vel lungebetennelse. Nå, den er ikke konstatert enda. Mulig det ikke var gunstig å spise reker ute på lørdag, selv om sola sa sensommer..

13 grader sier en ny blå søyle ute i et glassrør på vinduskarmen , den er nesten for ny – skinner som fra Ikea, håper den snart får patina som sin avgåtte trofaste gamle søyle. Rust og matthet, Ikea er ikke min stil, kjønnsløst og kaldt, svensk attpåtil. Den er tvert om kjøpt på den lokale jernvare, slike bør finnes over alt, lenge leve gamle skrotbutikker med alt mulig i alle krinkelkroker – også vernete butikkdyr fra forrige hundre år.

Sitter med kaffekrus, svart kopp i pent design selvsagt, kaffen er passe krutt. Den varmer i hånd og sjel – og smakes rundt ganen i sakte tempo før ferden går videre ned i tanken. Observerer verden stå opp. Lite høst å spore, noen gule blader dandert her og der for gunstig virkning, ikke mange, men bare passe mellom alt det grønne. Litt smårødt i busker, brannrøde pynteblader. Ellers mange farger fra hele sirkelen – men de skal være der, det er blomster, og epler.

En flokk stær lander i et hyllebærtre, svarte perlefjær mellom svarte hyllebær – skravlebøttene jager en rødstrupe og en hunnmunk som nettopp var startet på frokosten. En skjære flyr avgårde med en eller annen fangst og 2 kråker etter seg som vil dele. I et annet hyllebærtre smyger små fjærkledde rundt med lette skritt og plukker forsiktig et bær her og der. En kontrast til syforeningen i det andre treet.

En kjapp ryddevind jager himmelens grå bekledning og bak er det som alltid blått i alle nyanser, noe som er standard i år. Og frk Sol titter frem, hun er daglig kost. Og jeg kommer på at jeg må ringe kommunen og be om nytt grått boss-spann, det som resten havner oppi. Mitt trofaste ble antatt svelget i sin helthet av bossbilen i går, det er over alle hauger og ikke å finne i omegnen lenger. Den må ha vært ekstra sulten – bossbilen. Jeg gleder meg allerede til å kunne om ikke annet få skjelle ut en eller annen funksjonær, blir det en snill damestemme kan det være at jeg ombestemmer meg.

Stemme og stemme, der kom den pokkers forkjølelsen tilbake, stemmen er jo nær borte, tilbake en hes kråke som bare klarer første del av alfabetet – og «pokker» hører til i andre delen. Bare de ikke misforstår og sender feil farge, ja på spannet. Det er snart såpass mange spann i alle farger at jeg må vurdere å utvide arealet, kjøpe noe tilleggsjord, samt lage kart over hva som skal i hva. Mulig jeg er med og redder noe ved å bruke 1 time pr dag på å finfordele alt oppi forskjellige farger. Men hva? Hva får jeg igjen for å gi bort den dyrebare timen av min kvote til en lang rekke boss-spann i grimme farger?

Mens solstråler lager skuespill i 11 dimensjoner mellom vakre blader, kikker jeg lengtende langt mot øst og sukker innvendig. Mot heia på Høgjæren – det var der jeg skulle vært nå i dag, ikke inne og glane ut som nå. Føler meg med ett fanget, båndlagt av noe usynlig, et pokkers virus eller noe. Virus burde vært forbudt på vakre dager..

3 kommentar to “Fanget bak glass..”

  1. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Hm.. snodig, det er visst Hm.. snodig, det er visst ikke bare meg som er «syk», Sol har og kommet tilbake til gamle lidelser, når jeg skulle lagre så fikk jeg:

    Fanget bak glass..
    Publisert 1 januar, 1970 – 02:00 av Jærskalden Tor Vidle
    in

    1970? Det var jo lenge før Sol ble født – i det minste kunne de fått til rett årstid, men ok, det er jo Sol, så ikke noe overrasker der..

    Tor

  2. trultemor- Says:

    …og det var nåken få dagar før eg såg dagens lys;)

    Kanskje du skulle få deg nåke vidundermedisin?
    Kan ikkje vera nere for full telling så lenge vettu, da e jo kjeeedelig!

    Her skine solå no.
    På tide å planlegga middag kanskje
    Løye kor dagane fyke, sjøl når eg gjere «ingenting».
    Var redd eg sku kjeda meg såke voldsomt, men nei:)

    Fortsatt god bedring og stor klem!

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Sier du det Trultemor? Men Sier du det Trultemor? Men det merkelige var at den datoen viste oppe (på forhåndvisningen) mens i bunnen viste dagens. Mystisk. På Sol er visst ikke noe umulig den veien.

    Kjedelig? Ja gjett! Og i dette praktværet. Føles som misbruk av dager, men jeg skal ringe doktordamen min i morgen, føler det går altfor tregt.

    Jeg laget fiskegrateng i dag, en ok greie bare det ikke blir for ofte. Men den glir lett ned i en sår hals. Ja, dagene går selv om en skulle tro det motsatte når en er syk.

    Ha en god bedring du og!

    Fra en syk til en annen, klem.. hehe

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: