From the wild bed..

Tempmåleren er sur på meg, den ligger der og stirrer, bedratt. Dette skulle være et av dens høydepunkter, det er jo derfor den kom til verden. Ellers ligger den og støver ned i en mørk skuffe av norsk tre med voks på. Den burde nok få si sitt, men kroppen forteller selv at søylen ville skåret høyt, det får holde.

Ute er det lokkende vær, solen lurer inn mellom lameller i aluminium med lakk og støv på, støvet glinser levende. Jeg skulle vært ute, men er parkert i en dødskjedelig seng med 3 madrasser i høyden. På nattbordet en haug bøker, snytepapir, fishermans friend m/sugar, halvt vannglass, tom kaffekopp, briller med tape på, en liten villmann knakk de her en dag, samt det bebreidende termometer. En laptop prøver å finne balansen på dyna av dun og ukjent trekk. Sløvheten råder stemningen i siste moll.

Jeg hater å bli redusert til sengeleie med uklare øyne og trollskap i hele kroppen. Søvn er ingen selvfølge om man legger seg i en seng. Klart jeg overlever, men fandenskapen stjeler dager av min kvote. Jeg kommer til å bli en slitsom pasient når den tiden kommer, opp og ned, opp og ned, irritert når svimmelheten ikke lar meg se en skrue som jeg skulle feste en ny taklampe med. Opp og ned, opp og ned, småbannende døgnet rundt.

En neve paracet døyver en liten time – og sjansen benyttes til å ta en gåtur med støvsugerslangen og knipse et bilde av en rødstrupe gjennom glasset. En tur under dusjen, men den spyler bare rent på utsiden – og ikke innsiden hvor virusjæklene har party. Måtte de dingle i all evig tid!

Dusjvann klarner dog lenge nok til at en løpetur i nettoen med villskap i øynene kan foretas mellom bad og kjøkkenets kaffemaskin som kommanderes til ny runde brun leskedrikk. Katten ser mistenkelig på den nakne skapningen med dinglende dings, hes stemme og halvvått hår strittende rundt.

Ser på tv, urk, kjedelig! Selv med kanaler i antall som skrives med 2 nuller bak. Måtte melde avbud til middagselskap i dag. Lite selskap i meg i virusrusen. Trør ned 2 stk vannis og en skive med rekesalat som virkelig innholder reker. Horisontalstolen rister i hosterier, den knirker i utdrag, må smøres. Ligger i senga, leser 3 og en kvart side, opp igjen. Setter på musikk, men skrur av, vondt verre der opp. Hvorfor har de ikke funnet opp en pille mot slikt? Vaksine eller noe.

Leser nyheter, litt her og der, men man slipper nesten ikke unna Marianne Aulie, den kvinnen føles å stadige være inne en eller annen plass i media, og da helst med noe kroppslig fokus, nå også som reproduksjonerende. Hun mener visst nå at kvinnen er universets største et eller annet, men glemmer da at hennes far måtte til for at hun skulle bli Marianne, uten ville det bare vært andre pattedyr her.

Nå er det de som mener hennes hekk er universets største orgasmiske syn, vel, den er ok. Men det er bare hennes sittedel, ikke noe annet, kjøtt og bein. Ok, den er ok sa jeg! Får holde det, selv min vil blitt sexy etter en omgang i photoshop!

Hun er dog et monument for motsetningene innen kunsten, de etablerte støvbedekte selvbestaltete herrer (vanligvis hanner) mener at hun ikke lager kunst. Vel, Pahr-Iversen har stort sett kjørt samme semiabstrakte greie i kun en million varianter, og Aulies klovner er mer allsidige over samme tema tross alt enn hans greie, men han har altså ikke vist rompa eller puppene, såvidt jeg vet(?) Hun innrømmer å være kroppsfiksert, men ikke han, så hun er tøffere enn han siden hun våger å si det han ikke gjør ifølge de som vet, det er alltid noen som vet noe ingen andre vet i denne verdens kryssende abstraktiteter.

Mulig jeg burde vært kost frisk? Er det mulig? På den annen side er jeg gjerne smittefarlig for alt hva jeg vet. Jeg skal ikke klage for mye, det er jo trivielle saker i forhold til alvorligere greier, men det er slitsomt å bli degradert av noe usynlig faenskap, noe man ikke kan jage ut i det blå..

4 kommentar to “From the wild bed..”

  1. xantippe Says:

    Prinsessa på erten… …eller det blir kanskje prinsen! Uansett, det er ikke greit med slikt nå på høsten, som du sier er det nydelig vær ute, iallefall er det det her i Trondheim. Får håpe at Fisherman gjør susen, den river sterkt den ja. Ønsker deg god bedring under dyna… ;))

  2. Trultus Says:

    Uffdaaa, Tor. God bedring! Uffdaaa, Tor. God bedring!🙂

  3. mariee52 Says:

    Dakkars deg, ikke noe greit nei du får dampe deg med lavendel, de dreper virus ser du…Ha vann på kok og slå av plata, drypp fire -fem dråper lavendelolje, eller masse lavendelblomster oppi og hold et håndkle (med deg inni) over dampen…lykke til sjukling, god bedring…hvis det setter seg i bihulene, så masser bihulene med rein lavendel-olje–pass øynene–klem og -Varme tanker fra Mariee52

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk for alle gode tanker og Takk for alle gode tanker og ord. Status er som før, og jeg er enda mer urolig og irritert. Men har da fått gjort noe inni mellom, tror jeg. Lampen lyser ihvertfall. Og dyna følger med rundtforbi, men ikke madrassene..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: