I ring..

Det er lenge siden nå, men det var en tåkenatt jeg stakk. Stakk avsted på let, på let etter noe. Kanskje meg, kanskje deg. Noen ganger leter jeg i blinde, går i ring etter meg selv, mine egne fotefar – eller er det dine?

Tåkenattens øde spøkelsesland mot nakne bladløse greiner, spøkelsesfingre, manglet bare lyden fra de hjemløse sjelene. Skrittene mine ga gjennlyd i tåkeveggene, en ugle skapte liv et eller annet sted der fremme. Dens montone «ohoooooo…ohoooooo…» ga sjelen nye dytt inn i øde, sluket..

Tanker klarner i tåkenetter – men tanker om hva? Alt var bare rot, usorterte ord og følelser, en ordmasse i uharmoniske blandinger. Bestemte skritt, selv i mørket, selv mot ukjent land. Land som i neste skritt kunne ta i mot med endeløs avgrunn. Ville jeg skrike? Neppe..

Men og kanskje land som svøpte ordene ømt og varsomt, pleiet tankerotet. Land som ga svar og retninger inn til evig kjærlighet – Paradis. Skoene vandret i ukjente strøk, i tåkehavet. Et hav andre trakk inn i, jeg vørte ikke den grå masse. Frykt er ukjent følelse i tankerot og sjelegråt..

Skritt for skritt, bestemte som mot kjent mål, men ukjent mål lå foran. Timer gikk, timer kom, samme farge, samme lyd – ugla. Merkelig hvor langt den bar i tåkehavet? Tanker stokkes og prøves i hvert skritt, smaker på de, på følelsen. Men noe bryter av, en ny tanke..

Den nye tanken skyver unna de andre – hver gang ugla roper. Det gråner sakte, sekken er vasstrukken som meg, det drypper tåkevann av nesen, av klærene, av alt, bare ikke av ropene til ugla «ohoooooo…ohoooooo…»

Selv tåke kan bli lys, solens krefter er nådeløse. Øyne skimter stadig lengre fremover, snart hele 5 skritt….så 8….så 15….»ohoooooo…ohoooooo…» nå var den nære, den må ha fulgt etter meg? Har jo gått hele natten, mange mange kilometere, mil, i tåkehavet…

En lystråle der fremme, en åpning i tåkehelvete, det nye landet? Svarlandet? Smil, et svakt og fuktig, skrittene øker… mot lyset der fremme ….»ohoooooo…ohoooooo…»

Bare noen meter til……rundt en kolle åpenbarer en dal seg med en elv i….Først vantro, gnir tåkevann av slørete øyne, stirrer med store øyne «ohoooooo…ohoooooo…» Pokker! Jeg har nok en gang gått i ring, denne gangen rundt meg selv – foran meg der nede ligger i solskinn stedet jeg drog fra. Og der finnes ikke svarene…?

3 kommentar to “I ring..”

  1. Litt om alt Says:

    Dette skal du få av meg, som en kommentar Du tegner ett bilde med stemmen

    Lar strøkene bli fyldigere

    Fargene rikere

    Bruker hver krok av ett lerret

    som er uendelig

    Fordekte symboler

    Abstrakte visjoner

    Ornamenter

    vokser frem

    Opp til meg å tolke

    Opp til meg å se

    Litt om alt- 08

  2. Litt om alt Says:

    La deg inn på bloggrullen min. Håper det er ok🙂

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk «litt om alt», i Takk «litt om alt», i grunnen var ikke disse ordene «noe særlig» synes jeg selv da, kun bruddstykker av en lang natt en gang for lenge siden og bruddskrevet uten tanker om flid i setet.

    Men takk, og ja selvsagt er det ok..

    Ha en fin og drømmende natt..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: