Jærskalden Tor Vidle

Tanken kom fra ingensteds – hvis jeg var kvinne ville jeg nok vært som henne ja. Og da ment som The Budeie In The Red Mazda MX5 rett foran meg. Med taket ned på den lille røde sportsbilen og lang blond hestehale, langt flagrende skjerf og stilige solbriller stod hun parkert ved siden av meg utenforbi sjappa. Alderen vanskelig å tippe, men kanskje rundt min. Nå var det en perfekt soldag for å kjøre toppløs liten stilig sportbil, antagelig ventet hun på noen.

Jeg stappet bæreposer inn i kassen min som plutselig ble gammelmodig og kjedelig, hun kikket på meg – så kommer det: “Nei – er det ikke deg Tor?” Forbauset kikket jeg bort, kjente jeg en budeie av det utseende i rød sportsbil? “Joo…?” fikk jeg omsider ut – jeg het da Tor ja, men…? Så viste det seg at det var ei jeg hadde gått på skolen med, ungdomsskolen – og ei jeg hadde rosa i ansiktet holdt i hånden og… vel vi stopper der.. Noen husker ansikter som om de var evig innpreget i minnet og selv om mange tiår var gått. Nå hadde hun visst sett meg i avisene og tv av og til og antagelig fulgt med på utseendes justering med tidens evige gange. Men jeg husket henne ikke som en utpreget – ja budeietype? Men hva vet en når en er 15 om fremtiden..

Men det var tanken jeg undret meg mest over senere, min tanke om at hvis jeg var født som kvinne ville jeg sett ut som henne, dvs fresende rundt med flagrende hår, skjerf og stilige solbriller i en rød sportsbil. Mulig jeg hadde burnet starten og sladdet i svingene, noe hun ikke gjorde. Jeg er vel født mindre tam sikkert, og det måtte selvsagt og blitt endel av meg som kvinne – budeie, skald og småvill i en kropp? Ja og samme sjelen, tankene og…. 

Det er sant at det er noe spesielt med kvinner av den arten i en rød sportsbil på en vakker dag. Det er ikke bare en klisje – men hvorfor er de så få? Og menn i samme setting er totalt annerledes – kjedelig mer eller mindre? Ihvertfall sett med mine manneøyne. Men som sagt er de få kvinnene i rød sportsbil – nå er det SUV som er greia ser det ut til, men finnes det noe stilig med en SUV? En kasse på hjul, nei tvert om er en SUV så lite kvinnelig som mulig i bilenes verden.

Det hender en leser spørsmål om hva, hvem osv en ville vært dersom man var født som det motsatte kjønn. Men da ofte tenkt som personer med navn, politikere, skuespiller osv. Min tanke var på et annet nivå - straks jeg så henne kom tanken bare: Der har du meg som kvinne.. Merkelig. Men tror faktisk det ikke ville vært langt i fra sannheten dersom en tar med de nevnte tilleggene..

Er det bare meg som har hatt en slik opplevelse? Tankenedslag..

.

Siden jeg ikke pleier knabbe andres bilder fra nettet får jeg ta det eneste bildet jeg har tatt selv av en rød sportsbil, men med taket oppe – og ingen budeie i. Dog er den rød (tror jeg har vist det før?)..

Ute er det innevær med høstsmak. En gjøk landet plutselig rett utenfor vinduet og kikket inn til meg. Gjøk ser på gjøk på en måte. Gjøken inne var katten som kikket ut på steiken av ekte ferskvareutgave. Gjøker finnes i mange utgaver – både med og uten vinger. Også gjøker med pedaler finnes. Jeg møtte en av den arten for etpar dager siden. Han kom i  hundreogti fra venstre og unngikk med en cm klaring å smadre inn i meg på forskjørsvei. Mer korrekt er at jeg hjalp han med å ikke bli klistret fast i det sølvfargete stålet ved å reagere kjappere enn øyet og tok en 2 hjulsving over rabatten og inn på sykkel-og gangveien. Men han trynet nedi rabatten – den gressgreia mellom veien og sykkel-og gangveien. Synd den ikke var belagt med spiker og kultstein.

Som takk for at jeg lot han slippe å bli knust, skjelte han meg ut og så ut til å ville mose meg. Men, rolig hørte jeg på utskjellingen fra gjøken og rynket på nesa av hvitløkstanken fra hullet i ansiktet hans, der hvor lydene kom fra. Bare prøv deg, tenkte jeg – så skal jeg lage sykkelstativ av deg. Jeg angret på at jeg lot han slippe unna og ikke fikk fornøyelsen av å skrape han av bilen heller. Nå var alt kun noen skrubbsår og en defekt arm, samt tohjulingen som var akutt førstehjelpstrengende. “Hold kjeft – ellers anmelder jeg deg din premiedust! Tenk hvis det var noen på gangveien her og jeg ikke kunne hevet bilen inn her! Vær glad du ikke må under torva! Egentlig burde du vært bura inne!” Etter leksa holdt han kjeft, og jeg satt meg inn i kjerra og  kjørte ut på veien igjen, og selvsagt over sykkelliket hans.

Noen ganger er jeg møkklei de på to hjul som leker trailer eller som i dette tilfellet, Ferrari uten vikeplikt. Neste sykkelgjøk som leker kamikazerider lar jeg få lime seg fast i kjerra. En mindre..

“Veden er tørket inne i 2 år og knusktørr.” Ok, jeg bestilte 3 favner og fyren dukket opp etter en uke med den fyrstikk-klare superveden. Jeg kunne sikkert vridd en halvliter vann ut av hver kubbe. “Sorry – jeg er ikke totalt tørka i hjernen, vennligst ta med deg synketømmeret og rett og slett gps’e deg til pepperland.” Pure svindelforsøket. Frekkheten lenge leve..

En gang kom det lett bedervet brødbomme og stoppet utenfor jobben. Ut steg en kvinne og en mann – de åpnet en dør i vraket og hentet ut en haug med skinnjakker. På vei inn til meg traff de en av de ansatte som de snakket med før de kom inn. Joda, prima skinnjakker fra Italia til halv pris. Jeg bare trakk på skuldrene og svarte nei takk. De for videre sammen med den ansatte og skulle vise jakkene til de andre. Etter en liten stund gikk jeg inn til de og der stod flere av de ansatte og prøvde skinnjakker. Jeg tok opp en og studerte den selv om jeg ikke hadde peiling eller brydde meg om plaggene. Men helt inne i den ene sømmen merket jeg at det virket som om noen var klippet bort? To bittesmå grå kanter stod etpar millimeter ut i fra brettesømmen. Kvinnen kom inn med et lass til. Jeg kikket på flere og fant ut at det uten tvil var noe som var klippet bort. Jeg gikk ut til bilen brødbilen deres, døra stod åpen og jeg steg inn. Der hang en haug med jakker – og noen esker med jakker som ikke enda var tatt ut av plastikken – jeg åpnet en av de i eskene – og der var lappen, den som var klippet bort: “Made in China” stod det..

Jeg tok nummeret på bilen og ringte onkel blålys som sveivet i gang en bil med en gang. Så tok jeg med meg skinnjakken inn til de lure og ba om forklaring på når China ble italiensk provins. Kjapt sopte de samme jakkene og for ut, og hev de inn i bilen. Men bilen startet visst ikke? Nei – ikke rart, nøklene lå i lomma mi, og ikke i noen av alle de som de to lette febrilsk i. Og 10 minutter etterpå kom onkel rabattskjorte kjørende..

Det er mye snodig som foregår ved kjøp og salg. En gang skulle jeg være med en som skulle kjøpe en billig sykkel hos Europris og da kjøre sykkel hjem for han. Sykkelen så meget bra ut, og billig – lurer på om det var rundt tusenlappen, og da med masse utstyr og en haug gir i tillegg – til og med en sånn der korg fremfor styret montert. Bare utstyret ville sikkert ha kostet det den komplette sykkelen kostet. Merket var et jeg aldri hadde hørt om, men den ene klisterlappen var ikke skikkelig limt på – jeg lettet litt på den, og under stod det “Shimano” lakkert. Den ene i betjeningen kom akkurat da og jeg pekte på “Shimano”.

Forklaring var at de hadde kjøpt et stort parti Shimanosykler, men fikk ikke lov å selge de uten å “bytte navn” på sykkelen – det var i følge kontrakten. Selv om man kan med rette si at her var “jukset” uten tvil noe kunden tjente på og da sikkert noen tusinger, så er det juks uansett, og man kan spørre seg om det er helt lovlig å markedsføre en vare med falsk opprinnelse. Selvsagt er det mye verre andre veien, dersom noe utgir seg for en kvalitetsvare og det er kun noe jallagreier. Ideelt burde det være slik at varen alltid beholder sin originale opprinnelse så man vet hva man får.

Er og litt pga følgende spørsmål fra tante Tutta som ringer sykkelbutikk nr 24: “Hallo! Har dere et sykkelstyre til en lilla damesykkel som heter BANANAZA FZX?” Nei selvsagt har ingen det..

Hm… pokker! Det var ikke tobeinte gjøkunger jeg skulle skrive om – men om den fjærkledde halte gjøken Alfredo jr. som hver sommer reiste til Norge for å … jaja – han flyr jo snart tilbake til varmen..

Jeg har alltid trodd at jeg var litt kul – “kuleste sjefen” har jeg og fått servert noen ganger. Merkelig nok finner jeg meg selv ikke på lista. Men kanskje de ikke kjenner til meg så godt i England? Må være en plausibel og logisk forklaring som er grunnlagt på uvitendehetens grønne småborgerskap. Og til dels kan man trekke en slik konklusjon når en ser at på toppen av listen finnes en mobiltelefon som ikke fungerer dersom man holder den feil. Iphone er kulest i verden – så kommer Apple og Internett, og sannelig Ipod på fjerde. Den avstemmingen må være basert på unge Applefreaks skulle man tro?

“Kulest i verden” – hvordan måler man kulhet? I dag flommer det over av wannabe kule greier, mennesker og dingser. Til og med livet er kult – for noen. Men en telefon som kulest? Og atpåtil en som er latterlig overpriset – og i tillegg altså må holdes rett for å funke skikkelig. Jeg vurderer å kjøpe meg en ny mobil, og lurte på den nye Iphone 4 en stund – men så viser det seg at man må ha klær på den for at den skal funke skikkelig, altså får man nå levert med en plastgreie man må kle på den – hva skal man med et design og en kul dings som man må skjule under kinaplastklær? Idiotisk! Bare Apple klarer det kunststykke å få folk til å godta det etter å ha betalt 5 ganger mer for dingsen enn den er verd.

Ser man videre nedover, er det jo hyggelig å se at min yndlingsbil, Aston Martin DBR9 (ha på lyden og nyt – jada jada – vet jeg har vist den før, men doningen er like kul og stilig fremdeles):

slår denne lame og kjedlige Wannabe-Aston-Martin-kjerra fra Stuttgart (aka Audi Rudolf):

Men kul, hva er “kul”? Kult.. Spørsmålet mitt til meg selv blir vel og om jeg vil ha en eplete kul mobil som ingen kan se at er stilig pga påkledningen for å få den til å funke skikkelig – eller en stilig mobil som funker uten klær? Kul skald med stilig mobil, eller stilig skald med kul mobil – that’s the question, or not? Kul skald med kul mobil, stilig skald med stilig mobil? Stilfull kul skald med stilig og kul mobil? Kul mobil med stilig skald? Stilig mobil med kul skald?

Usj.. ble komplisert det der..

http://www.dagbladet.no/2010/07/27/nyheter/utenriks/karinger/12730171/

Tidlig juni – forsommer hvor det yrer og kribler, også i mennesker. Og håp, håp om en sommer.. Tidlig juni hvor dufter fra blomsterenger får selv den mest kostbare parfyme til å rødme. Tidlig juni hvor man skulle vandre rundt i jomfruelig sommer hånd i hånd og kysse bak hver grein med ferske grønne sommerblad – og kose i hver duftende sørvarme li. Tidlig juni hvor man skulle være et lekende barn igjen – og kaste den voksne stive hammen. Tidlig juni hvor man skulle føle livet smyge seg inn i hver krok av en livstrøtt vintersjel.

Men hvor ble du av? Juni..

Juni med sine lokkende håp – å være juni forplikter. Kjærlighetsmåneden. Ungdomsmåneden hvor selv slitne brukte kropper får ungdomsglans og krevende lyster tilbake. Og følelser. Juni med ny tro på livet – og ny tro på at å elske ikke bare er en klisje, juni med ny tro på en selv – og at man kanskje allikevel er elskbar. Juni med sine farger hvor man selv får nye friske og levende. Juni med håp om evig sommer – den man klynget seg til i iskalde januar – håpet. Juni..

Men hvor ble du av? Juni..

Årstidene er som livet – men å sovne lykkelig i evig varm junifavns kjærlighet gir juni hele året – hele livet..

Juni – har du juni må du pleie det dyrebare hele året..

….

Noen inntrykk fra tidlig juni:

Skal nett-troll og noen bugs få ødelegge bloggen? Niks! Ikke fan – dessuten er jeg tøffere enn samtlige troll! Bare se her: Til og med tøffere enn ferga jeg tok i forrige uke!

Her har jeg brukt år på bloggen – og så skal fjompetroll og noen Soltabber og noen WordPressbugs sette 2010 som en stopper? Hah! Da må sannelig alle fjompene enten de er troll eller bugs sannelig tro om igjen! Javisst har jeg klaget og klaget, med rette – men det betyr ikke at jeg overgir meg for fjompete årsaker! Ingen andre enn villmannen selv kan stoppe villmannen! (bare se på bildet hvor vill jeg er!)

Skaldeseriøst:

1. Fjomper kommer og går på nettet. Siste går nok snart (enkleste løsning på trollfjerning er å bare slette de straks man får besøk, og uten en lyd).

2. Bugs og Soltabber blir fikset snart – husk at jeg har satt en femmer på Lill hos Sol, og jeg pleier ikke gamble – kun safe.

3. Bloggen skapes ene og alene av oss selv In The End. Oss – vi som blogger her.

La meg og tilføye at jeg mener ikke at bloggerne ikke har/har hatt grunn for å klage, selv har jeg nå f.eks og sendt Sol en hel samleliste over saker jeg mener må/bør fikses/justeres etc. Så de er nok veldig klar over hva vi mener etterhvert. Jeg stoler nå på at Lill ordner opp, og lar den ballen ligge en stund for å gi henne en sjanse til å få vise at Sol nå mener alvor i å ta tak i alt. Selvsagt, dukker det opp nye saker/bugs bør man si fra – og da helst i Sols innlegg, noe som gjør det lettere for de å ha oversikt.

Dermed går jeg heller over i normalmodus og freser på med budeier og småkos på uvanlige steder - samt i terrenget. Andre får gjøre som de vil selvsagt, men som nevnt blir det som egentlig er bloggen, skapt og vedlikeholdt av oss selv. Det er vi som bloggere i felleskap som er Sol blogg, det er vi som skaper miljøet – og stemningen ikke minst. Jeg har ikke tenkt å la andre vinne dette enn vi selv..

Så nå bør budeiene gjemme seg, eller ta følgene selv – jeg har innebygget budeieradar  

Tragisk at noen skal få herje på i det uendelige og ødelegge for andre. Kanskje på tide å ta i bruk svartelisting angående kommentarord – dessverre mener jeg, men ser ingen annen utvei snart så lenge ikke Sol makter å stoppe vendettaen til vedkommende. Den er i ferd med å bli en stor belastning for hele bloggsamfunnet føler jeg.

Hvordan svartelisting funker:

–>Gå inn på kontrollpanel

–>Velg “Innstillinger” helt nede

–>Velg så “Diskusjon”

Nesten helt nede på den siden er det et stort skrivefelt som heter “Svarteliste for kommentarer”. Her kan man skrive inn ord som da vil kunne blokke kommentarer. Det er ihvertfall meningen at det skal funke slik (jeg garanterer ingenting). Man kan skrive inn de ordene man tror vil kunne stoppe – ha den effekten man ønsker.  F.eks skriver man jøde skal ikke kommentarer med dette ordet få komme frem. NB! Husk at kun 1 ord pr linje! F.eks slik:

jøde

wtc

JE

Det er fritt frem å fylle på i det uendelige, bare husk at samme hvem som skriver en kommentar med et av ordene på listen vil da få kommentaren blokket - så man må vurdere med omhu. Man kan selvsagt fjerne ord fra svartelisten igjen når som helst. Husk å lagre nederst etterpå enten man fyller på eller fjerner.

Det er trist at man skal måtte vurdere å begynne med å svarteliste bare pga antatt en persons aktiviteter. Men for de som føler seg plaget kan det være et hjelpetiltak som kan lette litt inntil personen selv tar til fornuft eller Sol løser saken. Jeg velger å tro at personen selv har såpass mellom ørene at vedkommende snart klarer å fatte at h*n ikke kan fortsette å bruke utenforståendes blogger til sin agenda og dermed ødelegge deres blogglyst.

Edit: Legg og i tillegg inn de samme sperreordene i feltet over, dvs i skrivefeltet “Moderering av kommentarer”. Dermed får man en ekstra sikring. Husk å lagre endringene!

Edit 2: Et tips er å finne nøkkelord som vedkommende stadig bruker om og om igjen, og da ord som sjeldent eller aldri andre vil antatt bruke. Jeg fyller selv på lista stadig vekk. Om det ikke stopper alt så begrenser det vedkommendes muligheter mer og mer. Jeg kan se på kommentarer som er stoppet at vedkommende prøver seg, men filteret har stoppet kommentarene fra å komme ut.

Jeg jekker opp dette innlegget igjen og anbefaler sterkt at de som føler seg plaget prøver denne løsningen. Videre kan man sette at kun regga får kommentere inntil en annen og fast løsning er på plass, vedkommendes aktiviteter her er nå såpass at Sol bør ta kontakt med politiet for å få noe gjort. H*n er enkel å spore ser jeg nå, så det burde ikke være et problem å reagere for politiet ved å ta et besøk og konfiskere pc’utstyret samt gi eventuell arbeidsgiver beskjed. Påtalemyndighetene har oppjustert nivået for denne typen kriminell adferd.

De som føler seg plaget bør og umiddelbart sende en klage til Sol kundeservice slik at Sol får mest mulig tyngde med i en anmeldelse. Hos meg ser jeg at personen og har lagt inn en kommentar med Sol’s egen avatar, noe som er alvorlig nok bare det.

Edit 3: Jeg har nå og lagt inn en anmodning hos Sol i deres blogg om å ta affære, men ser at selv Sol har nå lagt kommentarer inn på moderering/godkjenning før de vises. Det må være et nederlag for Sol å måtte gå til det skrittet. Men det viser vel alvoret i situasjonen.

Risengrøt til kvelds – tankene er og litt grøtaktige. Kort strever jeg enda med å tilpasse meg denne nye bloggen – nei jeg elsker WordPress og er glad for å endelig ha fått et skikkelig verktøy. Dog er jeg ikke imponert at Sol’s bloggoversiktside, men det har vel de fleste fått med seg. Den betyr mer enn Sol synes å forstå, ihvertfall for meg. Det å ha det ryddig, lett å finne frem og at bloggerne er hovedfokuset og ikke et fjortissirkus som gir et håpløst rotete inntrykk – og fremmedgjør bloggen, kanskje særlig for oss som var vant med den gamle og dens ryddighet og gode oversikt. Nok om det.

Men jeg savner tante BØ’s morrarabbel, det ligger varme og hjemmefølelse i å hver dag kunne se hennes morgenord når man går inn på bloggen. Men nå er hun ikke her, og det er sterkt beklagelig synes jeg. Det er noe trygt og koselig med hennes morrarabbel – og hun var et samlingspunkt hver dag, en stor pilar i det gode bloggmiljøet i den gamle bloggen. Hovedårsaken til at morrarabbelet stoppet tror jeg bestemt at kan adresseres til en umenneskelig og lite taktisk uttalelse fra den Sol ansatte som kommenterte en sak, vedkommende må være en dårlig menneskekjenner. Nå har Sol fått min mening om den saken, og Lill hos Sol har og lovet at smileys og muligheter for å legge inn youtubevideoer og bilder i kommentarer etc vil komme på plass. Men den utaktiske hos Sol burde i det minste kommet med en beklagelse for sin uttalelse.

Jeg håper inderlig tante snart kommer tilbake med sitt morrarabbel som vi rett og slett trenger her på bloggen – hører du tante? Vi behøver deg for dine samlende positive egenskaper.

Ellers mangler det flere jeg kunne nevnt, foreløpig håper jeg at de etterhvert kommer tilbake når ferietiden er over og Sol har mekket ferdig det hele slik vi som bruker bloggen ønsker at det skal være - hva Sol ønsker bryr jeg meg ikke om, de blogger ikke her og evner ikke å forstå våre behov slik bare vi selv kan.

Grøten – meg, min. Faktisk sliter jeg med å være her. Som sagt er det herlig med WordPress – men det er så mange fremmede elementer jeg strever med å tilpasse meg og manglende bloggere. Og det meste skyldes Sol’s rot og lille vilje til å forstå poenget med å lære av den gamle bloggen. Jeg føler nesten at forsiden er blitt en lekegrind for en eller annen hos Sol som skal prøve ut allslags dilldall og vas som kun roter til alt og lar bloggene bli 2. prioritet. Bloggene er jo første prioritet på en oversiktsside, ikke motsatt som nå. Men kanskje det er håp dersom Lill nå har våknet og evner å forstå at egentlig vil vi kun det felles beste, også for Sol. Men jeg blir lei av å gjenta meg selv 100 ganger før de gjør noe med det, er ikke derfor jeg er her. Og det tapper min lyst til å skrive når ting ikke fungerer slik det burde. Andre har sikkert ikke samme problemet med det.

Men jeg er ikke andre, dessuten har jeg som snart syvende far her vært med på en slik omlegging før, og vet at uten å mase skjer ikke noe. Dessverre. Og forrige gang gikk og flere lei av rotet og forsvant i enten frustrasjon eller oppgitthet. Derfor er det litt ekstra denne gangen for meg, jeg ser samme tendenser som sist, noe jeg håpet vi skulle unngå – og at Sol hadde lært nå. Men vi får håpe at det snur snart. Jeg setter en femmer på Lill denne gangen. Forresten, det var jo nok om det nå. Jeg får skylde på grøten..

Noe ligger sikkert på meg personlig og – at jeg er bloggtrøtt. Kanskje – jeg vet ikke. Vet bare at dersom jeg tar en lang pause som forrige gang da jeg var borte for etpar år siden, så tviler jeg på at jeg denne gangen ville kommet tilbake. Derfor prøver jeg å holde meg flytende, selv om jeg og fyller på med stupide samfunnskritiske innlegg, noe jeg slettes ikke innerst inne liker å skrive særlig ofte. Det er ikke den “typen” blogger jeg er – dvs tilsynelatende en sur grinete gubbe som må ha ut sin galle og eder. Dog forsvarer jeg lett de svake i verden med hard lut. Selv om jeg har meninger om det meste, så er det ikke for disse jeg har opprettet min blogg. Dog ser jeg Sol er kjappe med å gripe de innleggene, men der må jeg nok si beklager Sol redaksjonen, men det kommer ikke til å bli en vane at dere får slike innlegg herfra – i tillegg gidder jeg ikke tusen anonyme diskusjonister som lett da dukker opp med sine kommentarer. Det finnes andre som liker å skrive slike innlegg, og sikkert bedre enn meg – det er slik bloggsamfunnet fungerer, vi er alle en del av mangfoldet.

Jeg liker bedre budeier i blomsterenger..

Over 1000 innlegg står det på oversikten min, og nesten 8000 kommentarer (og i tillegg ville den gamle bloggen ha kommet med sine nesten like mange tror jeg). Det blir noe ord til slutt. Men mest av alt mange mennesker. Mange mennesker på mine år her som har kommet og gått – noen ytterst få er her enda. Jeg husker de alle. Mange ganger tenker jeg at, nei nå må vel folk være møkklei den merkelige fyren med alle sine rare ord og både myke og sta meninger. Og budeiene. Og alle diktene – og alt ingen forstod. Ja og Sol har jo fått sine pass stemplet heavy mange ganger, så de er sikkert og lei den sta gubben. Selv om han dessverre ofte kanskje hadde rett allikevel.

Men bak alt sitter menneskene her, både de som er og de som var – og det som gjennomsyrer alt er hvor godt jeg føler de har alle mottatt meg, og det er jeg usigelig takknemlig for – og det er nok hovedårsaken til at jeg enda er her – så evig takk til alle, både kjente og ukjente..

Parkettglansens svøpe.
Travelt, travelt å leve – må, skal og nå – beklager, har ikke tanketid til barna på søppelhaugen.
-Ja, du har rett – fallitten i egoismen til mennesket er bygget slik at jo mer velstand, jo mindre tid til andre..
Så da er jeg unnskyldt?
-Ikke faen..

Enveisvektens ryttere.
Staten er rått parti – Staten har ikke følelser. Selv menneskene som gjemmer seg bak Staten og er dens tjenere og håndtlangere utfører sine plikter uten følelser – de skal jo representere den følelsesløse må vite. Derfor er det alltid en betydelig tilfredstillelse i å banke Staten. Staten, som er følelsesløs, overfører da tapet til sine håndtlangere – og merkelig nok har de plutselig fått følelser, og tar tapet personlig..

Råtten blindhet.
Den lille jenta hadde grått støv i ansiktet – med glansstriper. Tårestriper fra brune barneøyne. Hun satt i en skitten trappeoppgang og hadde spraglete skjørt og skitne utslitte sko hvor den ene lissen var byttet ut med brun hyssing. Øynene var tomme og triste. Det var kveld og varmt. En tynn grå korthåret katt gned seg langs henne uten at hun reagerte. Jeg skimtet henne mellom tusen bein i lakkerte sko som vandret forbi på fortauet. Ingen bein stoppet, ingen rike turister enset henne en meter unna. Eller kanskje – men de søkte jo forlystelser og ikke alvor. Rundt meg skrålet og skålet de på bordene – turistene. Jeg var og turist – visst.. Sakte reiste jeg meg opp og krysset gata, og satt meg ned ved siden av den lille..

Smerte..
Det er grusomt vondt å ikke kunne gjengjelde ekte kjærlighet..

Tre gubber i rekke.
En gammel krokrygget bonde med stokk kommer ut i fra gårdshuset, han snegler seg ut på en utmark og setter seg på en stein og ser på havet langt der ute. Selv sitter jeg på en annen stein tre hundre meter unna ovenfor i en li og ser på samme havet. Sakte snur han seg – ser direkte opp mot der jeg sitter og gjør en himmelhilsen med stokken – og snur seg rolig igjen og fortsetter å se på havet. Hvordan visste han at jeg var der? Noe får meg til å snu meg rundt – tre hundre meter ovenfor meg står en geitebukk med lange horn i profil mot himmelen og speider utover havet..

Into the night..
Det går mot natt igjen, bli med into the night med Sissel og Roxette – og bilder fra nok en tur over Jærens høyder, men denne gangen på vei hjem fra en fisketur og da nær midnatt.
 
Mot natt hvor fargene skifter i alle himmelretninger
Mot natt hvor fjellene rødmer før lyset slukkes
Mot natt hvor tankene er alene i verden
Mot natt hvor undringene står i kø
Mot natt hvor stillheten våkner
Mot natt hvor fred bor
Mot natt..

Måtte lese det 2 ganger for å få med poengene og se om det var en agurk, men ingen agurk å spore. Men 13 uker ferie? Leser man så ser en at det nå er krav om å tilpasse til skolenes ferier, også sommerferien. Norge har allerede problemer med å få full dekning på arbeidstakersiden – hvor skal en så hente inn de ekstra ressursene dersom dette blir en realitet? Med 13 ukers ferie får man en stilling som er 80% i følge dagens normale arbeidstid og normale ferietid. Noen må da dekke inn de manglende 20% – hvordan man så har tenkt å løse det begriper ikke jeg.

“Kravet” forundrer meg ikke, det var egentlig ventet ut i fra det norske samfunnets nåværende struktur og den ventende divagenerasjonens påvirkning på de arbeidsmessige forhold.  Bakgrunnen er nevnt til å være krav og ønsker fra småbarnsforeldre – også en forventet utvikling. Pose og sekk tanken er jo allerede innført i den nye norske mentaliteten. Men hvordan skal man få det til å fungere, og hvem dekker kostnadene? Joda, som nevnt tilsvarer det en reduksjon i stillingen og da lønnen og på 20% – men tror noen at det vil i lengden bli godtatt? I såfall må en være både naiv og blåøyd. Kravet vil garantert utvides til å innbefatte 100% lønn.

Det vil alltid være en smertegrense i forholdet mellom produksjon (og da i tidsmål ofte) pr individ, lønnsomkostninger og fritid med betaling. Jeg vil anta at med dagens normalarbeidstid og normalferie er man nær grensen. Norge som økonomisk fungerende samfunn kan ikke takle en evig påplussing av kostnader som til slutt konsumentene må betale. Samme gjelder eksportnæringene som allerede er litt over grensen i mange tilfeller, eller balanserer hårfint og er prisgitt valuttanivåene. Staten vil antatt og lide tap av forskjellige parametere i dette regnestykket som vil slå negativt ut. Spørsmålet blir da hvor langt staten (nok en gang) skal strekke seg for å subsidiere samme gruppe (unge)mennesker igjen og igjen. I følge artikkelen er det i hovedsak mennesker fra 25-39 år som ønsker en slik lang ferie (jeg antar at man har satt en grense ved 25 år, og ikke tatt med de under, men disse vil nok i hovedsak ha samme syn).

Hvor går det norske samfunnet, hvilken vei – kan man spørre. Politisk er den nevnte aldersgruppe 1. prioritet siden den inneholder et hav av velgere – samtidig er den uten sammenligning den mest kravstore gruppen i dag. Politisk er det få politikere på riksnivå som reelt våger tale denne gruppen i mot slik at fortolkninger ikke er mulig. Politikere er alltid seg selv like, og har alltid tankene der flest velgere finnes siden en politiker hvert 4. år må selge sine argumenter og meninger på nytt for å få beholde jobben. Dette er svakheten med politikken, selv i demokratiske land som Norge. Man kan jo selv tenke seg dersom man skulle evalueres og dømmes hvert fjerde år for å se om man får beholde jobben eller får sparken. Tror forholdet til en sjef da ville blitt litt annerledes for mange.

Det er en nøtt - samtidig kan man ikke fortsette å skyve tendenser som dette (og Olga i kottet på gamlehjemmet Nedslitt) under matta med tusen unnskyldninger og forklaringer som ikke tåler nøytralt rettferdig lys. Kan man snu på hovedproblemstillingen og si: “Jo, men det er bedre for samfunnet at skolenes ferie tilpasses resten av arbeidslivet?” Ja vil jeg si, det er en bedre løsning på flere områder. MEN: Lærerne vil storstreike til evig tid - samtidig vil disse som ønsker seg lengre ferie bli forbannet. Hvorfor? De slipper jo da problemet med den lange skoleferien? Jo fordi at egentlig bruker de skoleferien kun som et argument for å få lengre ferie. Det er hva jeg tror er fakta og hva som ville blitt resultatet dersom kravet ble snudd mot skolen om å tilpasse seg.

Jeg ser problemet med småbarn og begge foreldrene i jobb. Men hva blir mest rettferdig av: a) samfunnet må tilpasse seg småbarnsfamiliene, også selv om det vil koste flesk – eller b) småbarnsforeldrene må tilpasse seg resten av samfunnet, selv om de må fire endel på sine krav i den perioden de har småbarn? Dette er den harde kjernen skal man snakke rett ut. Gir man storstillet etter for et slikt utvidet krav til ferie, er det ikke vanskelig å tenke seg smitteeffekten på sikt - og Norge, eller hvilket som helst land, har ikke økonomi til å la en så lang ferie bli allmenngyldig. Man snakker stadig om kostbare pensjonister, men tiden er vel overmoden for å snu dette til den nevnte gruppen som nå også ønsker 13 uker ferie. Men våger politikerne å henge rett hatt på rett knagg? Neppe..

http://www.na24.no/article2947513.ece

Dagens agurk må være at man kan bli sjøsyk på en fergetur over Skagerak. Nordmenn har sannelig fått en stadig lavere terskel før de løper til media for å syte som en gjeng bortskjemte unger. Man ser og tendensene i f.eks TV2 Hjelper deg – mange ganger er det rett og slett flaut å se på. Om så andre blir hengt ut – enten firmaer eller personer – bryr media seg mindre om, særlig TV2 som er de største drittsekkene i den bransjen.

Men tilbake til de “stakkars” nordmennene som ble sjøsyke på sin ferd over Skagerak. Det havområdet er beryktet for sin sjøgang – og ingen fergeselskap kan temme vær og bølger bare fordi en gjeng nordmenn skal slippe å føle elementene. Når man skal ta ferge over det området må en og belage seg på å ta det været som kommer – hvis ikke får en la være å ta fergen. Jeg har selv tatt den turen diverse ganger, og kun en gang var det flatt hav. En gang var det så ille at båten måtte legge seg på været – og folk spydde over hele båten som luktet pyton. Unger gråt den gangen og, men ikke fordi de var redde, men fordi det er ubehagelig å spy rett og slett. Og selv om det skrangler og rister og smeller i hele båten når den faller i bølgene, betyr ikke det at noe er galt eller at kapteinen gjør sitt beste for å ødelegge båten eller skremme noen. Men ingen kontaktet media etterpå for å syte og klage. Det er slettes ikke farlig – kun ubehagelig. Men det får man tåle når en har beveget seg ut på havet.

Samme med biler på en ferge i uvær, noen ganger kan det skje at det blir noen småskader, ja selv store skader – ikke noe å gjøre med det. Det er bare en dum bil som får en smekk, og den kan fikses etterpå.

Mange ganger synes jeg synd på de som jobber på en reklamasjonsavdelinger. Husker flere episoder hvor en blir rett og slett skamfull av å være norsk dersom den nye trenden skal bli norsk varemerke etterhvert. En gang stod jeg en kø for å levere inn til rep en mobiltelefon, foran var 3 andre. Å høre på kravene, utskjellingene og den uhøflige fremferden var flaut, og hun som skulle ekspeditere disse bortskjemte drittsekkene var rimelig oppgitt. Jeg ble litt forbannet på den ene for hans overhøvling av henne og ba han roe seg ned og oppføre seg. Det var jo ikke hun som hadde laget dingsen han klaget på. Og å kreve en ny promte etter nesten 5 år, og med en feil som for meg syntes å være oppstått av bruk og slitasje, syntes urimelig. Fyren glodde olmt på meg – så tok han med seg den gamle greia og siste ord til hun som ekspediterte var at han skulle ringe TV2.

Det er mulig å bruke folkeskikk selv når man skal reklamere. Og veldig ofte kommer man lenger med å oppføre seg høflig og korrekt. Jeg mener ikke at ingen ikke har grunn til å klage med trøkk av og til, men ser en på utviklingen er vi i ferd med å bli et sytete bortskjemt folkeferd som krever særskilte regler og behandling. Og det er dessverre blitt typisk norsk å løpe til media med selv filleting - som de sjøsyke i dette tilfellet.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7213840